I skrivende stund sitter eg på land mens Vaka Hop’e er ute på tokt … uten meg! Billy har tatt Vaka Hop’e ut på ein 5-6 dagers tur til Gizo sammen med et mannskap på 3 andre fra Salomonøyene. Eg har offisielt gitt videre båten, og det føles heilt uvirkelig. For et par uker siden ville eg tvilt på om dette kom til å gå bra i det heile tatt, men nå skjer det! Takket være Guds trofasthet til hans løfte så skjer det han sa. Mange ganger underveis i prosessen har eg hatt mine tvil, men ved å gå trofast skritt for skritt har eg sett utrolige ting skje. I tre år har eg jobba mot dette øyeblikket, uten ein plan, men med ein retning. Nå går eg mot slutten av min arbeidsoppgave, og det føles godt å kunne avslutte med suksess. All ære til Gud!
Den gangen vi gav opp…
For ganske nøyaktig 3 år siden gav vi opp ideen om å kjøpe ein båt. Eg bar alt for mye på mine egne skuldre. På dette tidspunktet hadde eg allerede jobba i 6 måneder med å anskaffe Vaka Hop’e. Eg hadde stifta YWAM Solomons Support og samla inn penger til å kjøpe båten. Vi kom et stykke mot målet, men bare 1/4 av det vi trengte hadde komt inn. Eg følte at eg måtte “selge” ideen om seilbåten i Salomonøyene og legge alle planer klare for alle deler av fremtiden, og det blei bare for mye å bære. Sammen med lederskapet for YWAM Solomons gav vi opp og eg sendte melding til selger at vi ikkje kunne kjøpe båten allikevel.
Selgeren stilte spørsmål til kanselleringen av kjøpet, og sjøl om eg var på dette tidspunkt var heilt ferdig med prosjektet og ikkje ville svare fleire eposter, så begynte ein samtale der tilslutt selger var villig til å droppe prisen nesten 40%. Nå hadde vi nesten halvparten av det vi trengte, og det var ikkje umulig lengre. YWAM Solomons hadde og tro på at dette var bønnesvar og gjekk med på å betale halvparten av båten! Nå var vi 90% mot målet og med ein siste innsamling hadde vi nok penger til å kjøpe båten som i dag seiler på Salomonøyene
Arbeidsbeskrivelsen
I den perioden eg fekk håp for prosjektet igjen, følte eg at Gud gav meg et rammeverk eg skulle holde meg innenfor. Ein arbeidsbeskrivelse om du vil. Den såg omtrent sånn ut:
- Kjøp båten og gjør den klar
- Få den til Salomonøyene
- Gi den videre til YWAM Solomons
- Vær heime til jul 2024
Med ein så enkel arbeidsbeskrivelse var vekten på mine skuldre mye lettere. Min jobb var bare å være lydig mot det kallet Gud gav meg. Lite visste eg alt som kom til å være involvert i disse enkle skrittene, og det var kanskje like greit. Eg har stor nok tro til Gud at eg var villig til å gå skritt for skritt, sjøl når ting virker umulig.
Tilbake til nåtid
Nå står eg her, med jobben meir eller mindre gjort, og ser tilbake på alle utfordringene vi har overkomt. Eg har tenkt på det mange ganger at det er lett å stå på andre siden, når alt er ferdig, og sei: “se ka vi har fått til!”. Men det er vanskelig å stå foran ein massiv utfordring og sei: “dette skal vi få til, fordi Gud har sagt det”. Kun ved tro og Guds hjelp har vi komt fram til Salomonøyene trygt og nå har et lokalt mannskap som kan ta båten ut på egen hånd. Det har ikkje vore lett, men ved å stå sammen har vi klart det. Mannskapet som seilte båten fra Filippinene til Salomonøyene har vore heilt fantastisk, og vi kom fram som samla tropp. Slitne men fornøyde, og takknemlig for trygg seilas.
Seilasen til Honiara
Som ein del av prosessen å gi båten videre til de lokale i YWAM Solomons var det viktig å seile båten til Honiara der hovedbasen er. Sammen med Naomi og to lokale, Francis og Matthew, seilte vi i 5 dager for å komme fram til Honiara og blei ønska velkommen av YWAM gjengen, samt Hinrich, lederen av Yachts For Life. Det var et spesielt øyeblikk der eg opplevde å komme “full sirkel”. Fra begynnelsen av visjonen i 2020 til å komme frem i 2024. Heilt utrolig. Du kan lese meir om denne reisen i innlegget: Sailing to Honiara.
Å fortsette uten Naomi
I Honiara reiste Naomi videre til Canada og vi skal ikkje se kvarandre igjen før Oktober. Det var tøft å sei farvel. Naomi har vore min støtte og partner i heile denne sesongen med Vaka Hop’e. Nå var tiden inne å fortsette uten henne. Mannskapet mitt besto av de samme to lokale som seilte sammen med meg opp til Honiara, og ein av DTS studentene som akkurat var ferdig med sin DTS, Walter. Sammen seilte vi tilbake til Munda, med et par dagers stopp i landsbyen til Walter. Vi blei ein sammensveisa gjeng på slutten der, og alle hadde ein flott opplevelse på Vaka Hop’e. Matlagingen var kanskje ikkje heilt på nivå som når Naomi var ombord, men eg syns vi klarte oss rimelig bra.
Å gi båten videre
Når vi kom tilbake til Munda var Billy klar til å ta over båten. Han flytta ombord, sammen med Francis, og eg flytta av. Vi hadde fleire dager med ein overgang av de viktigste systemene ombord, og Q&A med alle spørsmål Billy hadde. Han har seilt med meg i Fiji 2022 og fra Madang i PNG til Salomonøyene med Vaka Hop’e. Billy er ein veldig smart type som kan se det store bildet når det kommer til seiling og alt det innebærer. Målet vårt var at han skulle seile på ein seilas uten meg, og nå er han avgårde!
Ta båten opp på land
Det er ein del som må repareres ombord og YWAM Solomons har blitt enige om å ta båten opp på land og lagre den til vi er klare til å sjøsette den etter syklonsesongen neste år. Det er og viktig for de lokale å se kordan båten henger sammen. Så i August kommer to frivillige fra Australia som skal hjelpe oss med å ta båten på land og gjøre alle reparasjonene. Vi gjør oss klare til dette nå, og planen er å bygge et tradisjonelt lite hus til å jobbe under. I tillegg er målet å erstatte heile dekket og alle bærebjelkene med lokalt tømmer. Båten er 13 år gammel og vi begynner å se ein god del sprekker. Mitt mål er å gjøre båten i tipp topp stand og klar for neste sesong!