Vår reise

Vår reise begynte i juli 2022 med en beskjed på messenger der Naomi spurte meg (Eivind) om hun kunne være mannskap ombord Vaka Hop’e. Jeg hadd ikke engang sett båten, og takket nei til tilbudet så høflig som jeg kunne. Jeg tenkte at det enkleste ville være å ha et crew av kun menn, og at en kvinne mest sannsynlig ikke ville være med ombord fordi det er en veldig enkel båt med veldig begrenset privatliv. Naomi var skuffet over dette svaret, fordi hun følte fred over å være med. Forholdet vårt kunne ha endt der om Naomi gav opp drømmen om å seile i misjon, men et par måneder senere møttes vi igjen.

Jeg var kaptein på båten Mandolin i Fiji, og jeg var strandet sammen med Billy og Sammy fra Salomonøyene med en ødelagt motor. En reservedel hadde blitt bestilt fra Australia og Naomi endte opp med å være den personen som fikk fly med delen til vår unnsetning. Det endte opp med å være feil del, men riktig person. Etter å ha vært strandet i over 3 uker var vi demotiverte og lei, men Naomi brakte liv og glede, og vi ble alle gode venner. Guttene på båten ville vise seg fra sin beste side nå som vi hadde fått en kvinne ombord. Vårt vennskap begynte der, men vi hadde ingen romantiske følelser for hverandre. Vi var kun gode venner.

Etter et par måneder sammen på Fiji ble Naomi med til Salomonøyene sammen med Billy og Sammy. Eivind reiste videre, mens Naomi ble igjen på YWAM basen i Honiara og reiste med Billy til Munda for et lovsangsarrangement. Naomi fikk et hjerte for Salomonøyene og lærte språket fort. Men det er slitsomt i lengden, og hun hadde en pause i New Zealand før hun reiste tilbake til Salomonøyene igjen. Denne gangen var det en DTS igang, og Naomi ble fort gode venner med alle studentene. En av hennes sukkesshistorier er at hun startet en røykeklubb for alle guttene som prøvde å slutte å røyke. De samlet seg hver kveld og spilte musikk men Naomi laget popcorn og mat.

I januar 2023 reiste jeg til Filippinene for å se og seile Vaka Hop’e for første gang. Samtidig ble jeg invitert til å starte den første School of Seamanship and Navigation (SONS) med Yachts For Life i Fiji, og Naomi ble automatisk invitert til å være student. Når jeg kom til Salomonøyene etter seilasen med Vaka Hop’e i Filippinene ble jeg helt sjokkert over å møte Naomi igjen. Jeg har aldri, hverken før eller siden, sett noen person bli så godt integrert på Salomonøyene. Ikke nok med at hun var bestevenner med alle på basen, men hun kjente halvparten i hele landsbyen. Der vant hun min respekt for alvor.