Etter kun ein måned i Norge er eg allerede klar for å reise tilbake til Stillehavet. Det er ikkje varmen som lokker, men ein unik mulighet til å kunne ta den einaste DTSen i verden med fokus på vannboring og samfunnsutvikling. Dette skjer på Salomonøyene og vil være på YWAM Solomons basen eg har vore på tidligere. Skolen begynner 5. februar og eg reiser 29. januar for å kunne ha et par dager i Taiwan og Filippinene på vei ned. Eg kommer til å være der i 5 måneder, nåke som kommer til å gi meg et skikkelig innblikk i kulturen og kunne bli ordentlig godt kjent med folkeslaget. I tillegg, som toppen av kransekaka, så kommer eg til å være med å bore mange fleire vannbrønner!
Det er med skrekkblanda fryd eg begir meg ut på dette eventyret. Eg gleder meg fordi eg veit dette er ein fantastisk mulighet for meg å utvikle meg innenfor de to områdene eg bryr meg mest om: Gud og vannboring. Eg gruer meg fordi eg veit at livet på Salomonøyene kommer til å være enormt utfordrende. Livet i Norge er så utrolig komfortabelt og enkelt, mens livet på Salomonøyene kommer til å være ganske motsatt. Målet mitt vil være å lære å sette pris på de enkle sidene med livet og forhåpentligvis vil det lære meg å forkusere bedre på Gud og bedrive tankevirksomhet.
Reisen begynner bedre allerede ved at eg i dag har mottatt et rødt pass i posten! Eg har ikkje søkt om visum til Salomonøyene, men lederen for skolen seier at det skal gå fint å utvide når eg er der nede. Eg skal prøve å skrive innlegg og nyhetsbrev underveis, så viss du ikkje har gjort det ennå kan du melde deg opp for nyhetsbrevet i skjemaet til høyre (PC) eller på bunnen (mobil) av siden.
Vær gjerne med å be for meg, både for reisen ned og for oppholdet mitt der. At Gud skal være med å åpne dører for meg og i meg. Takk for at du følger meg 🙂