Etter ein uke med helseklinikker føler eg meg heilt utmatta, både fysisk og psykisk. Men gevinsten er verdt alt: mennesker blir sett, hjulpet og får omsorg. På ein uke har vi sett over 500 mennesker i tre forskjellige geografiske områder. Førstehjelp har blitt gitt til mennesker med tropiske sår, vaksiner har blitt gitt til store og små, folk som ikkje har råd til å besøke sykehuset får snakke med kompetente leger og får behandling av alt fra astma til malaria.
Antallet som fekk hjelp stemte ikkje alltid overens med antallet som ville ha hjelp, men som lederen for disse klinikkene sa når eg lufta spørsmålet om meir effektivitet:
Vi driver ikkje med McDonald’s drive through klinikk. Her tar vi oss tid til å se og høre på kvar individuell pasient for å kunne gi de den hjelpen de trenger.
Det var mange slitasjeskader etter hardt arbeid i dårlig arbeidsstilling, og disse fekk som regel smertestillende og ein demonstrasjon på ein bedre måte å gjøre arbeidet på. Forståelse av sånne sammenhenger er ikkje alltid åpenbar og bare det at vi tar oss tid til å forklare dette gjør ein forskjell.
Et lite barn
På torsdag satt eg i registreringen for å ta imot pasienter og sende de til riktig behandling. Ein dame kom fram med et skjerf rundt halsen med nåke oppi. Der var babyen hennas, omtrent bare skinn og bein, stirrende tomt ut i luften. Eg fekk sjokk og ville sende den rett inn, men måtte først føre inn informasjonen. Sjokket blei ikkje mindre når eg spurte kor mange måneder babyen var og ho svarte to år.
Det viste seg at babyen hadde celebral malaria og det var lite vi kunne gjøre. Barnet hadde allerede vært på sykehuset i ein måned uten fremgang. Men det som gjorde all forskjell var at personen som tok imot moren tok seg tid til å forklare koffor ting skjedde og å forsikre moren om at ho gjorde ein veldig god jobb med å ta bare på barnet.
Moren hadde blitt utstøtt fra landsbyen pga barnets misdannelser. Ved å kunne forklare ho sammenhenger og ta tid til å forklare kunne vi sette ord på et problem som tidligere var overlatt til overtro.
Optimetri
Resten av dagene mine denne uken har eg som regel gitt ut lesebriller til folk. Det er ein utrolig givende jobb der man kan se resultatet umiddelbart på menneskets ansikt. På denne uken har vi gitt ut ca 300 lesebriller til mennesker.
Min personlige favoritt var når vi besøkte den mest avsidesliggende landsbyen av de alle og eg fekk hjelpe ein lærer til et par lesebriller med styrken +3,25. Det er rett og slett imponerende å kunne jobbe som lærer med det synet uten briller.
Ein uke til
I neste uke skal vi fortsette med helseklinikker. Eg gleder meg mest til å reise tilbake til den mest avsidesliggende landsbyen vi var i. Eg fekk vite i etterkant at den er blandt de mest voldelige landsbyene i området, og i neste uke er seks andre landsbyer invitert til helseklikk der. Så i tillegg til å gi ut gratis helsehjelp får vi og muligheten til å drive med forsonende arbeid og forhåpentligvis så frø med fred i regionen.