I løpet av den siste måneden har vi seila opp til Malau, nord på Vanua Levu, i påvente av å motta og seile med YWAM Koha, legeskipet fra New Zealand. Denne gangen hadde vi og planlagt ein 3 dagers seilas, men i motsetning til forrige gang når vi brukte 2 uker på ein 3 dagers seilas, så kom vi faktisk fram i tide denne gangen! Når vi kom fram så fekk vi beskjed om at YWAM Koha ikkje kunne seile opp pga manglende mannskap, og var forsinka. De endte opp med å være over 2 uker forsinka..
Stor fisk!
De første ukene var vi seks mennesker ombord vår 33 fot lange seilbåt. Trangt men koselig, og et veldig bra mannskap! På veien nord fanga vi den største fisken eg har sett, 1 meter lang, omtrent 20 kg tung, Walu (aka Spanish Mackerel). Det var mye mat! Vi spiste fisk breakfast, lunsj and dinner to dager på rad. Godt vi var seks stykker ombord som kunne hjelpe til. Uten kjøleskap ombord måtte vi være kreative på tilberedingen. Heldigvis hadde vi ein fra Fiji og to fra Salomonøyene som kunne et par triks.
Nye motorproblemer
Etter å ha venta ein uke i Malau fekk vi grønt lys for å reise opp til outreach lokasjonen uten legeskipet YWAM Koha, men sammen med to leger, for å gjøre helseundervisning. Men på veien for å plukke opp eine legen, i det vi skulle ankre opp, hørte vi rare lyder fra motoren. Plutselig så stoppa den heilt opp. Etter å ha demontert halve kjølesystemet på motoren fant vår eminente bush mekaniker Billy ut at ferskvannspumpen hadde utslitte pakninger. Et problem som skulle vise seg å være større enn vi hadde tenkt.
Vi seilte tilbake til Malau dagen etter, uten motor, og fekk ankra opp under seil. Ein god erfaring uansett. Halve mannskapet ombord dro med legene opp til outreach området med pickup, mens eg og mine to gutter fra Salomonøyene blei igjen på seilbåten. Vi hadde ein kontakt i byen som var optimistisk på å fikse pumpen vår, men etter to dager hadde vi ingen hell. Pumpen var umulig å fikse på Fiji, og etter mye fram og tilbake bestilte vi ein pumpe fra Australia.
Livet ombord
Etter halve mannskapet forlot oss så hadde vi ingen kokker igjen. Det var på tide å brette opp ermene og hente fram de rustne heimkunnskap triksene. Til min store begeistring så klarte vi oss veldig bra! Vi hadde potet curry, fried rice, bønnestuing og bananpannekaker. Eg har lært å leve som vegetarianer ombord ettersom vi ikkje har kjøleskap og hermetisert tunfisk frister lite. Men det går veldig bra så lenge vi har gode smaker via krydder, løk og kvitløk.
Seiltrening
Mens vi venta på legeskipet så hadde vi fokus på seiltrening ombord, både i teori og praksis, et av målene mine for turen. Uten motor betydde det at risikoen var litt høyere, men med god planlegging og nok vind så gjekk det heilt fint. Vi hadde mann over bord øvelse under seil, og vi fekk god øvelse i kommunikasjon underveis. Å kunne snakke det samme “språket” er viktig på ein seilbåt, spesielt i anstrengte situasjoner.
YWAM Koha
Etter å ha venta i 2,5 uker kom endelig YWAM Koha til Malau! Det var så kjekt å få møte gamle og nye venner ombord. Vi blei invitert til både lunsj og middag, og plutselig var eg ikkje vegetarianer lenger! Eg har funne min rolle ombord som media og community engagement leder. Ikkje akkurat ukjente roller for meg med YWAM Medical Ships.
I morgen kommer de frivillige til skipet og turen går nordover til øyen Kaweva for å begynne på ein 2 ukers outreach med fokus på tannhelse og utrustning av de lokale helsearbeierene mens vi behandler de lokale sammen med allmennlegene ombord. Det blir spennende å endelig komme i gang med min åttende outreach ombord mitt fjerde YWAM Medical Ship.
