Vi har nettopp kommet fram etter vår første seilas i Fiji. Seilasen fra Nadi til Savusavu skulle egentlig ta 3 dager, men istedet tok den 2 uker! Motorproblemer førte til at vi blei forsinka og turen nordover tok lenger enn forventa. Men alt er ein del av eventyret, og nå som vi har nådd målet for turen er eg så glad for alt vi har opplevd! Billy og Sammy har fått sin første lange tur i seilbåt og takler livet ombord veldig bra. De spøker og ler i alle slags situasjoner, og resten av mannskapet ombord nyter godt av deiras positivitet og vilje til å hjelpe til.
Motortrøbbel
Den første dagen vår på sjøen var ein lang under motor, der vi gjekk mot vinden innenfor revet. Rundt lunsj hadde motoren fått nok og streika. Vinden var relativt sterk og rett imot, mens revet var tett på begge sider. Vi fekk opp seil og fekk greit med kontroll, men det var merkbart kor sårbare vi var uten motor. Vi slo opp mot vinden i nåken timer og fekk satt ankeret under seil mens solen gjekk ned.
Imens hadde Billy jobba med motoren, på trass av bølger og retningsendringer. Han fant at beltene til kjølesystemet var utslitte, men etter de var bytta funka motoren fremdeles ikkje. Han jobba videre på neste del og fant fleire og fleire problemer med kjølesystemet. Neste dag trodde vi at alt var på stell, men motoren fekk fremdeles ikkje kjøling og fant tilslutt at eksosslangen var blokkert. Vi beslutta å dra tilbake til utgangspunktet for vi hadde ikkje deler til å fikse alt. Det tok oss 2 dager å seile tilbake og 3 dager til for å få motoren fiksa.
Turen til Savusavu
Turen nord fra Nadi til Savusavu tok 7 dager. Meg, Billy og Sammy seilte Mandolin til Lautoka der vi plukka opp Jenna og Jonny. Mannskapet var nå komplett. Neste dag kom vi like langt som til det stedet vi nådde når motoren brøyt ned første gangen, og plutselig bestemte motoren seg for å streike igjen! Vi sto imot vinden mens vi prøvde å finne ut av problemet, og sjøl om det tok nåken timer så var det heldigvis bare et lite problem. Vi ankra opp på samme sted som sist.
Dag 3 så brukte vi motoren heile dagen uten problemer. Hurra! Vi måtte gå imot vinden som blåste 20 knop, igjen mellom korallrev. Vi nådde målet vårt som var Volivoli, og bestemte oss for å ta ein kviledag, for neste dag skulle det blåse opp mot 30 knop! Og det var ein god beslutning, for neste dag våkna vi opp til at vanntanken var tom.
Tomt for vann
Å fylle vanntanken var litt av et eventyr. Lettbåten vår har ingen motor, og å skulle ro imot over 20 knop med vind var litt sketchy. Men det gjekk fint, og etter ein tur i bushen fant vi et hus der vi kunne fylle opp konteinerene våre fra brønnen. Vi gjorde turen 2 ganger, både for å fylle opp vanntanken skikkelig og for at Billy kunne være med andre gangen for å ta sin første dusj på 4 dager.
Funfact om Billy og Sammy er at de synes at sjøen i Fiji er kald, så de har unngått å bade fra båten etter sine to første eksponeringer. Sjøen er faktisk 29 °C, eller 84 °F, som er meir enn varmt nok for meg, men det seier kanskje litt om kor varmt det er på Salomonøyene. Eg bader iallefall kvar dag.
Fra åpent hav til korallrev
Turen over til Vanua Levu fra Vitu Levu (fra den sørlige øyen til den nordlige øyen i Fiji) tok oss over relativt åpent hav med 18 knop vind på kryss i 5 timer. Vi seila over med reva forseil og storseil, og turen gjekk greit i 1,5 meter bølger. Vi ankra opp i ein stor bukt og ante fred og ingen fare. Neste morgen når eg holdt på å lage frokost hørte eg at det knasa mot båten, og når eg gjekk ut for å kikke såg eg at vi låg rett ved siden av et korallrev! Vi kom oss avgårde før frokosten var klar og begynte dagens passasje. Vi hadde ingen skade på båten, for det var bare kjølen som dunka borti litt.
Det var greit at vi kom oss avgårde tidlig, for dagen blei lang, og når vi skulle ankre opp på kvelden igjen hadde solen allerede gått ned. I jakten på ankringsplass klarte vi denne gangen å smelle rett inn i et korallhode og sitte skikkelig fast! Vi brukte ein halvtime på å komme oss av, ved hjelp av årene fra robåten og motoren i revers. Igjen var det heldigvis bare kjølen som tok skade, men nå har vi fått skikkelig respekt for korallrev og mista totalt tillitten til sjøkartene våre.
Vi endte opp med å ankre opp i ein bukt i ein elvemunning der vi var sikre på at det ikkje var korallrev, og fekk ein skikkelig gyngete natt med bølger fra siden. Desverre så har eg ingen bilder av korallrevene, for begge gangene var eg meir enn nok opptatt med å komme oss vekk, men om det mot formodning skjer igjen så skal eg prøve å finne frem kameraet.
Endelig Savusavu
Neste dag var siste dagen på turen vår og vi fekk prøve oss på skikkelig bra seiling. Med 20 knop på kryss lente båten seg godt over og vi suste avgårde med rev i både forseil og storseil! Ein blanding av åpent hav og mellom korallrev gjorde dette den mest varierte dagen hittil. Etter nok ein lang dag kom vi endelig fram til Savusavu og kunne joine resten av teamet som bor ombord Seahawk. Sjøl om vi var over ein uke forsinka så endte det opp med å være perfekt timing. Det originale BELT (Bible Education and Leadership Training) seminaret hadde blitt avlyst og ein ny landsby hadde invitert oss istedet. Vi har vår første dag i dag, vår første dag i Savusavu. Vi er spent på å sette igang og eg er så glad for å være her sammen med et team som for det meste består av folk fra Fiji, sammen med mine to brødre fra Salomonøyene.
