Vi er tilbake til YWAM Munda og Vaka Hop’e! Når vi ankom sa Naomi til meg: “det føles ut som om vi har kommet hjem.” Og det er kanskje noe i det utsagnet, for det er få plasser vi kjenner så godt som dette, der vi føler vi har mål og mening, hver for oss, men også sammen. Her har Naomi mange venner og hun får stadig flere. Jeg har flere prosjekter som holder meg opptatt – ikke bare Vaka Hop’e. Denne gangen skal vi være her frem til juni, og vi har allerede planer om å komme tilbake i januar neste år.
Vaka Hop’e
Jeg var enormt spent over å se Vaka Hop’e for første gang på over 6 måneder. Billy har tatt den på land på et sementslipp som han har bygget selv, der den står trygt og stødig. Han har lagt over en presenning for å holde den ren, og det føltes som å pakke ut en gave når jeg kom tilbake. Båten var i tilsynelatende god stand, og ved første øyekast såg jeg ingen nye termittskader. Det var jeg veldig lettet over, for hvert år siden jeg overtok båten har jeg kjempet mot termitter som kom med på kjøpet og bodde i kryssfineren.
Jeg har ett område som jeg vet må repareres. Vi har en lekkasje i kjølen på grunn av en grådig termitt. Jeg unngikk å gå kraftig til verks i fjor, i håp om å finne årsaken utenfra (noe jeg trodde jeg gjorde), men når båten ble sjøsatt lakk den stadig. I år river jeg kjølryggen fullstendig ned. Det har vært flere dager med multiverktøyet og mye fiberglass støv, men jeg har endelig kommet ned til et lite hull gjennom kjølen. Nå skal vi snart i gang med å bygge opp det som jeg har revet ned.
Et annet prosjekt som er igjen fra i fjor er å bygge en permanent fortøyning til Vaka Hop’e. Det var flere episoder etter vi forlot båten i fjor at Billy måtte kjempe med elementene for å holde båten på plass. Så i år var Billy ansvarlig for å bygge tre halvtønner fylt med betong som ankringspunkter for båten. Vi hadde en del ideer om hvordan vi skulle sjøsette disse 250 kg tunge tønnene, men til slutt endte vi opp med å binde fast alt vi kunne finne av bøyer og flytemiddel, og deretter går ut med tønnene under vann. Vi hadde en full dag med mye latter, og til slutt fikk vi plassert alle tre ankringspunktene i et 10m triangel med kjetting koblet i midten, og deretter opp til en bøye på toppen. Vi greide det! Solomon style.
Grunnen til at båten står på land nå (og halve året), er fordi dette er syklonsesongen på den sørlige halvkule. I skrivende øyeblikk er det en enorm syklon som bygger ute i Korallsjøen mellom Salomonøyene og Papua Ny-Guinea. Den bygger seg opp til å bli større og større, og vil fortsette i mange dager. Et tidlig varsel sa at den ville gå rett over oss, men varselet nå sier at den kommer til å holde seg ute i sjøen i mange dager før den fortsetter mot Australia. Vi håper og ber om at den ikke kommer til å forårsake for mange skader her i landet.
YWAM Munda
Den første uken i Munda hjalp vi til med å etablere den nye basen til YWAM Munda. De har flyttet ut av bygningen vi leide i byen, for det var alt for dyrt å skulle betale nesten 9000 kr i måneden. Nå har vi fått leie en bygning av United Church som vi kan utvikle selv, og til en lavere pris – 6000 kr i måneden. Denne gangen flytter vi ikke til vi har fått kjøpe et stykke land å etablere en permanent base på, noe som vi har håpet og bedt om lenge.
Gud har lagt det på mitt hjerte å hjelpe YWAM Munda til å etablere seg på en bærekraftig måte. Jeg har sendt ut brev til våre YWAM partner-baser om de kan hjelpe til med å betale deler av husleien. Vi som YWAM Solomons Support har også sagt at vi skal være med å hjelpe med 1200 kr/mnd. I tillegg så har jeg bestilt et 3,6 kW solcellesystem fra Kina for basen som vil hjelpe betraktelig på strømutgiftene. Salomonøyene får sin strøm fra dieselkraftverk og har en av verdens høyeste strømpriser, med priser stabilt over 6 kr/kWh. Basert på et meget moderat strømforbruk vil systemet bli “nedbetalt” på kun 2 år!
Takket være støtten vi mottok under “norgesturneen” vår i fjor kan vi være med å hjelpe på denne måten. Vi tror dette kun er begynnelsen på YWAM Munda, og vi har allerede planer om å bygge ut deler av nåværende base, samt vi vil trenge store ressurser når vi etterhvert får vår egen lokasjon. For oss nordmenn så er det vanskelig å kalle sponsing for bærekraftig, men jeg har innsett at ting fungerer annerledes her på Salomonøyene, og vi fra Norge har en rolle å spille i utviklingen av YWAM Munda og Vaka Hop’e Ministries. Sjekk ut solomons.no/gi om du vil være med å støtte YWAM Munda i utviklingen videre.
Siden sist har vi fått oss sykler som vi bruker til å pendle 3 km frem og tilbake til YWAM basen. I den nye lokasjonen er det ikke plass til oss helt ennå, men vi har fått lov til å bo hos noen venner fra kirken som eier et enkelt gjestehus. Vi er veldig fornøyd med å bo for oss selv og pendle på de nye syklene våre. Jeg har lenge hatt problemer med knærne, men nå etter jevnlig sykling merker jeg en betydelig forbedring. Fra nå av vil jeg alltid være en syklist!