Eg er så utrolig takknemlig for alle frivillige vi har her om bord. Etter et møte vi hadde med kjøkken- og reingjøringsteamet hin dagen innser eg kor utrolig priviligerte vi er å være her på dette skipet på denne tid, sammen som ein familie. Kjøkkenteamet er tre personer og reingjøringsteamet er to. Sammen lager de mat og vasker for heile skipet. Dette er mennesker som gjør dette heilt frivillig! De er langt fra profesjonelle: Ingen av de har vaska eller laga mat for så mange mennesker før. Og ingen av de har valgt å jobbe på kjøkkenet eller som vaskehjelp. De har enkelt og greit meldt seg som frivillige om bord og sagt at de er villige til å gjøre ka som helst som er nødvendig for å få dette skipet til å gå rundt. Alle har vært her i over 6 måneder, og i 6 av 7 dager i uken har de ofra av seg sjøl og sin tid til å hjelpe oss andre om bord! De gjør det Jesus ber oss om å gjøre i Johannes 13 – å vaske føttene til oss andre, figurativt sett.
Ny rolle
Kanskje lurer du nå på ka eg gjorde i et møte med kjøkken- og reingjøringsteamet? … Ja sa du? Vel, eg skal ikkje gå inn i detalj på alle rollene om bord skipet, men eg har nå trådd inn i ein ny rolle i tillegg til min eksisterende rolle som community engagement/encouragement leader (har fremdeles ikkje komt inn gode forslag til ein god norsk oversettelse her). Eg har nå tatt på meg ansvaret som kasserer om bord etter vår forrige kasserer trådde av skipet etter 7 måneder i trofast tjeneste. Eg er nå ansvarlig for økonomien og at vi har nok mat om bord, i tillegg til å lede kjøkken- og reingjøringsgjengen. Dette betyr teoretisk sett at eg jobber i ein 200% stilling, men vi drar lasset sammen i lederskapet og så langt har det gått veldig bra.
Eg har hatt 4 dager i den nye stillingen og eg stortrives! Eg elsker tall og Excel, og eg får ein enorm tilfredsstillelse av å se at regnskapet går opp. Dette kommer nok ikkje som ein stor overraskelse for mange, men det gjorde det faktisk for meg. Eg hadde ingen aning at eg kom til å trives så godt i denne jobben på forhånd. Eg ser nå at eg har trådd inn i min komfortsone og det er faktisk meir avslappende for meg å ha dobbelt ansvar. Nå, i stedet for å prøve å hjelpe til i alle forskjellige retninger på skipet mellom outreacher, har eg meir eller mindre faste arbeidsoppgaver og ansvarsområder. Det hjelper og på at eg nå har fått mitt eget rom/kontor der eg kan slappe av og fokusere på jobben på ein komfortabel måte.
Buka outreach
Nå den siste måneden har vi lagt til kai/vært til anker ved Buka i Bougainville. Vi hadde planer om å reise til de resterende atollene som ligger nord for oss, men vi har problemer med økonomien og skipet, nåke som gjorde at vi var nødt til å endre planene. Så den siste outreachen gjorde vi i landsbyene som ligger rundt Buka. Vi hadde to dager der vi måtte ta båt til nærliggende øyer og fem dager der vi tok buss til landsbyer innenfor 30 minutters kjøring. Vi fekk sett ein haug av folk og hjelpe veldig mange. Vår øyelege om bord fekk gjort 33 grå stær operasjoner, nåke som betyr at nå kan 33 personer som var blind eller delvis blind se klart igjen. Vi er faktisk utrolig fornøyd med endringen i planene siden behovet i og rundt Buka er enormt stort. Sjøl om de har et sykehus i nærheten har de ikkje tilgang på mange av de helsetjenestene vi kan tilby.
Mitt arbeid i community engagement/encouragement har vore utrolig variert. Kvar dag var forskjellig, og sammen med min partner in crime Trice har vi gjort utrolig mye kult. Ein dag brukte vi til å leke med ein haug av lokale unger (se videoen) og ein aen dag satt vi på ein benk og ba for de syke vi ikkje kunne hjelpe gjennom våre klinikker. Vi blei tilslutt så populære at vi hadde ein lenger kø enn helsetjenestene. Vi har og lært mye når det kommer til helseundervisning og vi har fått oppmuntre mange til å ta bedre vare på egen helse
Skipsarbeid
De siste to ukene har kun vært å gjøre skipet klart til å seile til neste outreach (forhåpentligvis mandag/tirsdag neste uke). YWAM Liberty er et stort skip og det er mange krav for at vi skal få lov til å seile. Denne uken har vi hatt to representanter fra skipsklassen om bord til å undersøke skipet og crewet har jobba i ett med å gjøre skipet klart. Vi har fremdeles ting som må bli gjort, men i det minste har vi lov til å seile. Vannanlegget om bord er fremdeles ikkje reparert og vi har levd under vannrestriksjoner i over ein måned, men det ser ut som om løsningen er rett om hjørnet nå.
Apropos vann
Eg holder nå på med å starte opp vannprosjektet her på skipet etter to måneder om bord. Eg skal innrømme at eg har lagt litt bakpå på dette området, spesielt med tanke på at eg ønsker å gjøre dette riktig. Eg har tenkt mye på prinsippene i samfunnstransformasjon og eg ønsker å gjøre dette på ein god måte som ikkje vil skade de lokale. Men på et tidspunkt er man nødt til å starte på ein eller aen måte. Nå er tiden inne, og eg håper å kunne hjelpe de lokale i de landsbyene vi besøker til å ha tilgang på reint drikkevann og å oppmuntre de til å ta tak i sin egen fremtid igjennom Guds kraft. Meir info om dette vil komme på et seinere tidspunkt når detaljene begynner å falle på plass.
Takk!
Til slutt vil eg bare sei tusen hjertelig takk for alle som støtter meg heime i Norge. Eg blir mint på det kvar dag at eg er utrolig privilegert som kan gjøre dette arbeidet på denne måten med det støttenettverket eg har. Til alle som ber for meg: tusen takk! Eg trenger det virkelig. Og til alle som støtter meg økonomisk: tusen hjertelig takk! Eg blir emosjonelt rørt kvar gang eg går over mitt eget regnskap, og eg ber for velsignelse over dåkas liv. Vi gjør dette arbeidet her i Papua Ny Guinea sammen, det vil eg at dåke skal vite.
