Det er fantastisk å se alt komme sammen i akkurat riktig tid. Mitt mål med å komme til Salomonøyene var å sjøsette Vaka Hop’e, og i går gjorde vi det! Et av mine ønsker med sjøsettingen var å innvolvere de lokale YWAMerene så mye som mulig, og på grunn av endringer i deres planer kunne de være med å flytte båten til sjøen 1,5 uker siden, og skubbe båten på vannet i går. Det har vært en intens uke, og etter en lang dag i går var jeg helt utslitt på slutten av dagen. Det fine er at jeg kunne overlate ansvaret av båten til Billy og et par lokale YWAMere og dra hjem for å slappe av.
Forberedelser
For 4 uker siden kom Sammy til Munda, og da begynte prosessen for alvor å gjøre Vaka Hop’e klar for sjøsetting. De første 4 ukene med Vaka Hop’e jobbet jeg for det meste alene med å reparere termittskader og råte i skroget. Bilder av denne prosessen kan du finne i mitt forrige innlegg. Med Sammy som fast hjelper kunne vi gjøre ferdig de nye bjelkene og det nye dekket. Det er et enormt prosjekt, og jeg visste ikke hvor mye som ville være involvert, men lett etter litt kom alt på plass.
Flytting av båten
En stor milesten var å flytte båten til sjøen for å samle båten og sette sammen de nye bjelkene og dekket. Timingen kunne ikke vært bedre, ettersom DTS teamet fra YWAM Munda var i nærheten, og de hadde mulighet til å hjelpe. Vi brukte den samme krybben med hjul som jeg bygde i fjor, og vi kunne rulle Vaka Hop’e 600 meter til stranden i øsende regnvær. Stemningen var upåklagelig, og selv om vi hadde et par utfordringer underveis sto båten trygt på riktig plass på slutten av dagen.
Bygging av dekket
Det forrige dekket hadde allerede gjort sin jobb. Det hadde vært reparert mange ganger før vi overtok båten, og på reisen vår til Salomonøyene brukte vi kryssfiner til å holde det sammen mange steder. Dekket og bjelkene var fra byggeåret, 2011, så det var på tide med en oppgradering. Nå som båten sto på stranden kunne arbeidet begynne for alvor. På utrolig vis klarte vi å sette på plass de tre nye bjelkene på en dag, og tilpasse det nye dekket neste dag. Deretter var det flere små finurlige jobber, som å putte inn avstandsklosser mellom plankene, bore hull til å binde alt sammen, og bygge mastefot til masten. Takket være godt verktøy var det et veldig tilfredsstillende arbeid.
Forberedelser til sjøsetting
Denne siste uken har vært hektisk! På mandag ser jeg at springflo er mot slutten av uken. Klokken 3 på natten mellom fredag og lørdag. Det tryggeste er å sjøsette på springflo siden vi aldri har sjøsatt her før, så målet blir satt og arbeidet begynner. Det er mange detaljer som må på plass, men vi har god hjelp. Den siste jobben er å bunnsmøre båten. I fjor på Filippinene ble bunnsmørningen bare vasket av, så denne gangen har jeg invistert i en skikkelig god en og gjort gode forberedelser med å pusse og legge på et lag med epoxy primer. Vi gjør denne siste jobben på torsdag og fulfører de siste flekkene fredag morgen. Alt er klart for det store øyeblikket.
Sjøsetting
Det ser mørkt ut om morgenen, men vi ender opp med godt vær hele dagen. DTS studentene fikk kort varsel, men dukket opp i tide. Med 5 sterke PVC rør under båten klarer vi enkelt å rulle båten ned på stranden. Alle fra YWAM Munda er med å hjelpe til, og det er en fryd å se alle jobbe sammen. Vi setter igang å løfte opp mastene, og mot slutten av dagen er rorene på plass. Jeg er helt svimmel og utslitt etterpå. 8 uker med arbeid på Vaka Hop’e har leda frem til dette øyeblikket, og jeg fikk involvert alle DTS studenten og staben fra YWAM Munda. Gud er god, og nå kan jeg endelig slappe av og overgi ansvaret av båten til Billy.
Tanker på slutten
Det er rart å sitte her dagen derpå og føle at min jobb her er fullført. De fleste som arbeider på seilbåten sin har som mål å sette seil og reise ut på eventyr, men mitt mål har alltid vært å gjøre båten klar sånn at den kan bli brukt av andre. Jeg har ikke engang sett Vaka Hop’e flyte ennå, for jeg trenger ennå litt tid til å komme meg til hektene igjen. Jeg er fornøyd med min jobb her, og vi har en uke til i Munda før vi reiser til Honiara for å møte Naomi’s familie. Den siste uken i juli skal vi tilbake til Munda, og da gleder jeg meg til å seile sammen med familien.
