April måned har vært en av de mest travle og innholdsrike månedene vi har hatt her på Salomonøyene, ikke minst fordi syklonen Maila kom på besøk. Western Province på Salomonøyene blir generelt sett ansett som et trygt sted for sykloner, siden vi ligger såpass nær ekvator. Men syklonen Maila bygde og bygde seg opp til den ble en kategori 5 orkan akkurat da den var nærmest oss. Vi i Munda lå i le bak en del landmasse, men flere øyer lengre ut i havet ble hardt truffet. På en av disse øyene var Billy hjemme på besøk for å ta del i en begravelse. Det som skulle være et besøk på 2 uker, har blitt til snart 2 måneder.
Syklonen Maila
Den 7. april ble vi vekket tidlig på morgenen av noen som snakket høylytt utenfor vinduet, og vi hørte kun et ord tydelig: disaster. Vi sto opp og syklet ned til havnen. Der sto sjøen langt opp på veien, og Agnes Lodge, som ligger nære sjøkanten lå helt under vann. Vi fortsatte til vår venn Derrick, som også bor langs sjøen, og der var oppryddingsarbeidet allerede godt i gang. Vi ville også hjelpe og ble med pastor Ernest til øyen der en familie bor i ett hus de har der.
Der ute var vinden mye sterkere, og bølgene slo inn over hele øyen. Vi evakuerte familien – to små barn, deres mor og en hvalp – mens mannen ble igjen for å redde det som kunne reddes. Vi kom senere tilbake med forsterkninger for å berge tømmeret til pastor Ernie, som han har sagd opp til huset sitt. Det var litt av en dag! Samtidig lurte jeg på hvordan det hadde gått hos Billy…
Respons til Ranonga
Det tok fem dager før Billy ringte oss. I Munda, der vi bor, hadde livet nesten gått tilbake til normalen, men ikke på Ranonga, der Billy var. Han fortalte at øyen hadde blitt skikkelig herjet. Spesielt veiene til hagene dere var helt blokkert av falne trær, noe som gjorde at familier ikke kunne hente mat som vanlig. Flere landsbyer langs den mer værutsatte kysten hadde blitt helt ødelagt. Mange begynte å bli sultne, og han spurte om vi kunne hjelpe. Vi bestemte oss samme dag for å endre planene våre og reise for å hjelpe Billy.
Vi endte opp med å bo i landsbyen hans i fem dager. Vi kjøpte 30 sekker med ris, som Billy og “brødrene” hans fordelte til eldre, enker og uføre – de som var hardest rammet av situasjonen. Ellers var oppholdet helt annerledes enn jeg hadde forventet. I landsbyen til Billy sto de fleste husene fremdeles, men deres levemåte hadde blitt ødelagt.
Alle i landsbyen går til “hagen” (les: plantasjen, ofte en time unna) hver dag for å stelle, plante og hente mat til husholdningen. Men når stiene dit er blokkerte av trær, mister de tilgang til hovedkilden sin til mat. I tillegg var store deler av avlingen ødelagt av syklonen. Derfor ble risen vi kom med tatt i mot med stor takknemlighet. Vi levde ellers landsbylivet sammen med dem og deltok i det som skjedde, blant annet markeringen for onkelen til Billy, som ble begravet ti dager tidligere.
DTS-team fra YWAM Ålesund
Vi reiste hjem på fredagen, akkurat i tide til å ønske DTS-teamet fra YWAM Ålesund velkommen. Vi har lenge drømt om å få et DTS-team fra Norge på besøk, og i år skjedde det endelig. En av lederne er en skolevenninne av Naomi, så det ble ekstra spesielt å møtes ute i misjon på andre siden av jordkloden. Vi tok oss tid til å forklare hvordan ting fungerer på Salomonøyene og tydeliggjøre oppgaven deres mens de er her. Etter alle årene våre har vi tross alt en del erfaring å dele.
Etter en uke i Munda sendte vi dem til en landsby på øyen Rendova i ti dager. Oppgaven var enkel: Lev som de lokale på dagtid – lær av dem – og hold program for ungdom og barn i kirken på kveldstid. Det gjekk veldig bra, og de er nå tilbake i Munda og gjør seg klare til å reise videre til neste landsby til helgen.
Vaka Hop’e teamet reiser til Fiji
Da teamet fra Norge kom, sendte vi samtidig Vaka Hop’e teamet til Fiji. Walter og Re’enata var klare til å ta School of Navigation and Seamanship med Yachts For Life i Fiji. Det er en skole på tre måneder, den samme som meg selv, Naomi, Sammy og Billy har tatt. Etter skolen skal de ta med et team fra YWAM Ships Kona til Salomonøyene og ta Vaka Hop’e på outreach.
Dessverre gikk ikke alt som planlagt. Walter ble stoppet på grensen på grunn av manglende bevis på finansiering. Han fikk ikke kommunisere med meg, og da jeg fikk vite om situasjonen var det allerede for sent. Han ble sendt til arresten, de tok fra ham telefonen, og alt han kunne gjøre var å vente på å bli sendt tilbake til Salomonøyene.
Heldigvis var lederne for Yachts For Life i nærheten, og de kunne reise for å besøke Walter og levere papirarbeid til immigrasjonen. Uten folk på bakken vet jeg ikke hvordan dette ville gått, siden det var helt umulig å kommunisere direkte med Walter.
Jeg gjorde alt jeg kunne for å hjelpe, og endte opp i direkte kontakt med både høykommisjonæren for Salomonøyene i Fiji og immigrasjonssjefen, men ingenting hjalp. Walter ble sendt tilbake til Salomonøyene en uke senere.
En viktig oppdagelse
Denne måneden har jeg lært en viktig lekse her på Salomonøyene: Den viktigste valutaen her er relasjoner. I landsbyen finnes det ingen pengeøkonomi, men gjennom relasjoner, samarbeid og hardt arbeid får folk det de trenger.
Det samme gjelder for Vaka Hop’e prosjektet. Det viktigste investesterinen vi kan gjøre er i mennesker. Det er også det vi lærte under seilasen til Salomonøyene: Det handler ikke om båten, men om menneskene.
Derfor er det viktig for meg å investere i Walter og Re’enata, slik at de kan reise til Fiji og få mer seil- og navigasjonserfaring.
Vil du være med og hjelpe?
Vi har allerede betalt for flybillettene gjennom YWAM Solomons Support, men mangler fortsatt midler til skoleutgiftene. I tillegg, etter at Walter ble holdt igjen i karantene i Fiji i en uke, måtte vi betale litt over 7000 kroner for å få ham løslatt. En del av dette dekket jeg personlig, men vi skylder fortsatt Yachts For Life litt over 4000 kroner. Re’enata trenger også 10,000 kroner til skoleutgifter, og jeg håper i tillegg å kunne sende Walter tilbake til Fiji for å fullføre resten av skolen.
Om du vil være med og investere i disse to menneskene, kan du bidra via YWAM Solomons Support sitt vippsnummer 668061, eller betalingsinformasjonen her: www.solomons.no/gi. Du kan også sende direkte til Naomis MobilePay: 71686122.
Vi ser det som en ære å få være med og investere i menneskers liv her på Salomonøyene. Vi kan investere i relasjoner ansikt til ansikt her ute, men du kan være med og investere i livene deres ved å hjelpe til økonomisk.
Dette er en side ved livet på Salomonøyene som jeg ikke har forstått fullt ut før nå: Folk her har ikke penger – og i alle fall ikke en sparekonto. Når de trenger hjelp, spør de venner og familie som kan bidra. Jeg har tidligere syntes det har vært vanskelig å bli spurt om penger, men nå innser jeg at det faktisk er en ære når de spør. Det betyr at de ser på deg som noen de stoler på, og som står sammen med dem.
Jeg håper at du også vil se det på den måten.