Min tid på Salomonøyene er over. I 5 måneder har eg levd side ved side med de lokale her, og på mange måter har eg forsøkt å bli som de. Men, etter 5 måneder er eg fremdeles like kvit som før og eg må nok konkludere med at eg aldri kommer til å bli ein ekte øyboer. Derimot har eg opparbeida meg haugevis med erfaringer og eg føler eg forstår kulturen mye bedre nå enn før. Eg er meir gira nå enn nåken gang tidligere for å sette i gang med min tjeneste her i Stillehavet.
Siste dagen på Salomonøyene med skoleleder Sitiveni og Ken
Ut i misjon
Siden eg publiserte mine planer om å starte som fulltidsmisjonær for to måneder siden har eg fått enormt gode tilbakemeldinger og eg er beæra over alle som vil være med meg på ferden i bønn og økonomisk. Eg er utrolig takknemlig for de som har blitt med som faste støttespillere, og mine faste utgifter per måned er nå dekka! Det som kommer inn over vil gå inn i potten for prosjektet og vil nok få bein å gå på. Eg ber om dømmekraft og evnen til å forvalte det eg mottar på ein god måte.
Eg er ufattelig spent på det neste kapittelet mitt i Papua Ny Guinea. Eg skal gå inn i rollen som Community Engagment Leader på skipet, dvs at eg skal lede alt ikkje-medisinsk arbeid på land. Det involverer bl.a. helseundervisning og utviklingsprosjekter med reint drikkevann. Eg kjenner på ansvaret som følger med denne rollen og eg ber om visdom til å kunne gjøre jobben bra.
Meg og Stee med ungene fra Kiribati samfunnet Titiana
Fiji!
Men først reiser eg ein uke til Fiji der eg skal delta på et seminar om samfunnsutvikling i et bibelsk verdensbilde med ei utrolig flink lærer fra New Zealand. Vi hadde ho ein uke på DTSen, og når ho fekk høre ka eg skulle begi meg ut på tok ho meg fort under vingen. Denne uken skal vi ha litt privat mentoring ved siden av seminaret, nåke som blir ein utrolig bra forberedelse for tjenesten min. I tillegg blir det som ein liten ferie her på Fiji med vestlig luksus.
Refleksjon over DTSen
Eg sitter igjen med ein haug av lærdom, erfaring og inntrykk fra min tid på Salomonøyene. Eg kan med sikkerhet sei at undervisningen har vært utrolig bra for meg og på mange måter livsforvandlende. Det har vært veldig avgjørende å ha tid til å prosessere og implementere det eg har lært, for det er ein stor forskjell mellom å høre og å gjøre det man lærer fra Guds ord. Dette er ein kontinuerlig prosess som man nok aldri vil bli ferdig med i dette livet.
Men det er fremdeles mye refleksjon som gjenstår over både det eg har lært og det eg har opplevd. Eg skulle ønske eg hadde meir å komme med på nåværende tidspunkt, men forhåpentligvis vil eg komme sterkere tilbake med historier fra min tid på Salomonøyene seinere.
