Etter nesten ein uke på reisefot gjennom Taiwan og Filippinene kom eg endelig fram til Salomonøyene. På vei ut av flyet såg eg familien Lerch oppå terminalbygget og eg endte opp med å gå ned trappen fra flyet vinkende med begge hender. Det gav meg ein enorm gjensynsglede som gav meg tårer i øynene og ein følelse av tilhørighet.
Nå har eg vore her i ein uke allerede, og eg er begynt å bli akklimatisert. Vi er totalt 23 studenter på denne DTSen, nåke som er den største skolen de har hatt på denne basen. Alle er fra Salomonøyene, med unntak av meg og ein gentleman fra New Zealand som bor utenfor basen men kommer til undervisningen. Eg bor på rom med tre andre gutter som er 32, 28 og 25 år gamle. De er veldig hyggelige og vi kommer godt overens.
Temaet for den første uken var Guds farshjerte der vi hadde besøk av Ben Nonoa. Ein fantastisk start på undervisningen, og med sin bakgrunn fra Samoa kunne han virkelig connecte med de lokale studentene.
Heldigvis for meg snakka Ben på engelsk, mens de lokale sleit litt med språket. Neste uke skal vi ha undervisning på pijin, og det er min tur til å slite med å forstå. Eg vil nok få oversettelse, men over tid er målet mitt å kunne snakke og forstå pijin. For øyeblikket kan eg oppfatte ca halvparten av det som blir sagt.
Livet på basen er veldig simpelt og veldig varmt. To timer kvar dag har vi work duties som er veldig praktisk retta og heilt nødvendig for at basen skal kunne gå rundt. Vi roterer kvar dag mellom kjøkkentjeneste, reinhold av basen, byggeprosjekter og hagearbeid. Mye av maten vi spiser kommer fra hagen. Utenom det er det alltid ris, nudler og tunfisk på boks til omtrent kvart måltid.
Følg facebooksiden til YWAM Solomons for å følge med på oppdateringer under oppholdet mitt. Eg vil nok ikkje være online så ofte som eg pleier, men eg satser på å komme på nett kvar helg.
Varme hilsener fra Burns Creek med ønsker om ein velsigna uke.
