I et av verdens få covid-19-frie land fortsetter livet meir eller mindre som vanlig. Vi har merka det, ja, men ikkje til den grad som resten av verden har. Vi har ingen lock-down eller karantene, det meste av butikker og bedrifter er åpne og YWAM Solomons fortsetter i full guffe. Det einaste som eg har merka er at de har stengt flyplassen for internasjonale fly… Myndighetene gjør sitt beste i å øke bevissthet blant folket og de oppmuntrer lokalbefolkningen til å reise heim fra hovedstaden til landsbyene sine om de kan.
Ellers skjer det mye forberedelse på myndighetsnivå. Salomonøyene er det fattigste landet i Stillehavet og eg ville ikkje likt å bli alvorlig sjuk her. Men med hjelp fra Australia, New Zealand og Kina økes nå kapasiteten og utstyret på sjukehuset og i klinikkene. De forbereder seg på at viruset mest sannsynlig vil komme ein dag. I mellomtiden gjør de det de kan – nåke som ser ut til å ha funka bra til nå – og det er å søke Gud i faste og bønn. Til og med statsministeren ba alle kirker å samle seg for å be for landet, sjøl når det var mest usikkerhet og mest frykt.
Lærer i DTSen
Siden den planlagte læreren ikkje kunne komme pga flyforbud så blei eg spurt om å undervise ein uke i samfunnstransformasjon for disippeltreningsskolen (DTS) som kjører her på basen. Det var litt av ein utfordring, men eg var glad eg tok den! Eg hadde ein drøm om å kunne undervise ein gang i fremtiden, men aldri trodde eg det skulle gå så fort. Med ein knapp uke forberedelse og kontinuerlig sjølevaluering gjekk uken fort forbi og eg er veldig fornøyd med kordan det gjekk. Studentene blei utfordra i verdensbilde og samfunnsbaserte løgner. Det var godt engasjement og vi avslutta med å gå ut i nabolaget for å hjelpe naboene våre.
Bygge vanntank
Etter uken min som lærer gjekk eg rett over til prosjektsgjengen for å bygge ein sementvanntank for ein lokal skole. Det er mye hardt arbeid som skal til for å bygge ein 17000L vanntank! Men med mange hardarbeidende karer går det relativt fort. På den fjerde dagen, etter å ha laga fundament, satt opp form og armeringsjern, var vi endelig klar for å blande sementen og helle det inn i formen. Med ein haug av hjelpere fekk vi blanda og fylt opp den svære formen på ein dag. Det var litt av ein kontrast å værer lærer i ein uke og arbeidskar den neste, men det er enormt kjekt å kunne gjøre litt hardt fysisk arbeid.
2 fisk og 1 kake
Eg hadde bursdag! Denne gangen blei eg 32 år gitt. Årene flyr, men allikevel føles det som livet nettopp har begynt. Bursdagen blei feira med kirkegang og kake – til stor fornøyelse for både meg og alle ungene. For middagsmaten drog eg til markedet og kjøpte de største ferske fiskene eg kunne finne (bildet på toppen). Det blei godt mottatt av både kokken og alle på basen.
Heim til Norge!
Mine reiseplaner heim til Norge i Mai har det vært spørsmål om lenge. Salomonøyene har hatt stengte grenser i over ein måned, men på tross av utfordringene har eg alltid hatt fred med at det skulle ordne seg tilslutt. Og nå ser det ut til å ordne seg! Om ein uke går flyet fra Salomonøyene til Sydney, et fly som er chartra av den Australske Høykommisjonen. Derfra tar eg et fly videre via Doha og Oslo, heim til Bergen og Os. Det er mye papirarbeid som skal til for å reise i disse dager, men nå har det meste falt på plass og eg trenger bare å vente på avreisedagen. Om alt går som planlagt er eg heime på kvelden, den første mai. Vær gjerne med i bønn om at alt skal ordne seg.
Eg gleder meg veldig til å komme heim for ein liten tur før eventyret på Salomonøyene fortsetter. Meir om veien videre vil komme i fremtidige nyhetsbrev, men eg kan avsløre at eg er veldig spent og gira på min framtidige tjeneste her på Salomonøyene.
