Tilbake til Salomonøyene!

Når eg skulle sette i gang å skrive dette innlegget hadde eg nettopp putta på ein rein t-skjorte, den tredje for dagen. Men idet eg begynte å skrive kjente eg at det drypla på tastaturet. Det var ikkje regn, men min egen svette. Eg kikka ned på min reine t-skjorte og såg at den var halvveis gjennomsvetta. Det var bare å bite i det sure eplet og hoppe i dusjen for andre gang i dag. Etter ein «kald» dusj putta eg på min halvsvette t-skjorte. Det var min andre dusj, men eg skulle jaggu ikkje putte på min fjerde t-skjorte.

Det har vore overskya i heile dag, men temperaturen er likevel oppe i 30 grader Celcius i skyggen. Med ein luftfuktighet på 90% og totalt vindstille er det kanskje ikkje så rart at eg svetter så mye. For bare litt over ein uke siden var eg på New Zealand i perfekt «Norsk» sommervær. Det var veldig behagelig å kunne ha litt ferie i New Zealand, men det er bra å være tilbake igjen. Det er her på Salomonøyene eg kjenner mest tilfredsstillelse, om enn ikkje komfort. Det skal ikkje være lett å oppnå sine drømmer, og uansett kor fantastisk det høres å være på ein tropisk stillehavsøy er det plenty av utfordringer. Men det er gjennom utfordringene at eg kjemper meg skritt for skritt nærmere drømmene mine.

Når drømmer blir virkelighet

Det er ikkje kvar dag at eg er storforbruker av t-skjorter. I dag var spesiell. I dag bora eg min fjerde vannbrønn på Salomonøyene! Og eg var satt til å lede boreoperasjonen. Brønnen skulle bores i nabolaget, og vi trilla alt utstyret i trillebår eller bar det på skuldrene. Den manuelle boreriggen er så kompakt og fleksibel at det går an. Etter knappe to timer var brønnen ferdig bora! Svette, skitne men fornøyde kunne vi trille og bære utstyret tilbake, akkurat i tide for lunsj.

Det er sprøtt å tenke på at for tre år siden var det dette eg drømte om! Eg drømte om å reise til Stillehavet for å bore vannbrønner, men eg visste ikkje kor eller kordan eg skulle få det til. Men nøkkelen til min suksess har vært at eg har fulgt dit Gud har leda. Via Papua Ny-Guinea og YWAM Ships, via Hawaii og New Zealand, så bærer det tilbake til Salomonøyene. Nå sitter eg her, min fjerde gang til Salomonøyene, og det føles nesten heilt normalt å bore ein vannbrønn.

Når drømmer vokser

For tre år siden var dette min ultimate drøm. Eg kunne ikkje tenke meg nåke bedre enn å bore vannbrønner i Stillehavet. Men på denne reisen har drømmen min vokst seg større. Min visjon dekker nå meir enn bare å gi reint vann til folk. Eg innsåg tidlig at å bare dekke menneskers fysiske behov ikkje er nok, og eg oppdaga fort at metoden man bruker for å føre inn utvikling er minst like viktig som utviklingen i seg sjøl. Derfor tror eg transformativ utvikling er veien videre. Eg ønsker å istandgjøre heile landsbyer til å ta eierskap og kontrollen over sin egen utvikling i samarbeid med Gud.

På samme måte som for tre år siden har eg ingen aning kordan dette vil se ut for meg å gjennomføre. Men på samme måte som for tre år siden så må eg bare stole på Gud og hans ledelse. I første omgang kjenner eg meg leda til å bli værende her på Salomonøyene for ein stund. Eg ønsker å hjelpe YWAM Solomons i sine utviklingsprosjekter, og eg vil hjelpe YWAM Ships med å komme med sitt nye skip, YWAM Koha fra New Zealand, til Salomonøyene. All min tidligere erfaring i Papua Ny Guinea, fra Hawaii og til og med på New Zealand kommer til god nytte i denne nye sesongen.

Norge!

Men før eg begynner å bo her over lengre tid har eg ein sesong i Norge som eg gleder meg til. Min kjære bror gifter seg i Mai, så eg reiser heim for å ta del i feiringen. Etter bryllupet blir eg værende fram til August når ein god kompis skal gifte seg. Dette blir min første sommer i Norge siden 2017, og eg gleder meg veldig til å komme heim og se familie og venner igjen.

Eg håper å kunne reise rundt litt og snakke om mine erfaringer til fleire, så om du har et ønske om å høre fra meg må du bare ta kontakt!