God jul fra Salomonøyene! Julehøytiden er min absolutte favoritt, og i senter står kvalitetstid med familien. Men i år har eg feira jul på Salomonøyene, sammen med familien min her, og eg kjenner på at eg er på riktig sted. Sammen med Naomi har vi nå begynt å skape våre egne juletradisjoner, og disse to dagene – juleaften og første juledag har vore veldig spesielle. I dette innlegget vil eg gjerne invitere deg inn i julefeiringen på Salomonøyene – og liten spoiler: det blir slakt av julegris!
Julegudstjeneste
Julegudstjenesten tok vi hos vår nærmeste nabo, den lokale anglikanske kirken. Vi hører de ofte med sin høylytte sang både tidlig og seint, men eg har aldri vært der. Naomi derimot meinte at det var på høy tid å besøke de, og sammen med ein gjeng gjorde vi nettopp det. Det blei mottatt som et lite julemirakel at de kvite naboene hadde komt på julegudstjeneste, og det var fleire som nevnte oss i det åpne delingsegmentet, uforstående av at vi godt kunne forstå de på det lokale språket. Tilslutt blei vi invitert til å dele og eg gjekk opp og delte så godt eg kunne på pidgin, om at de fra Salomonøyene er velsigna for å være ein velsignelse. Naomi tok det eg delte til hjerte, og etterpå måtte vi ut på oppdrag.
Julemat
Julefeiring er ikkje nødvendigvis ein stor greie her på Salomonøyene. Når man lever fra dag til dag og er fornøyd med det man kan få på bordet den dagen, så blir forberedelse til julefeiring litt langt fram i tid. Mange som bor her i landsbyen spiser omtrent det samme til julemiddag som det de gjør alle andre dager i året. Naomi derimot ville velsigne nåken av sine venner med litt julemiddag, og sammen dro vi på trehjulsmotorsykkelen til ein butikk og kjøpte inn ein haug med frosne pølser og tunfisk. Deretter kjørte vi rundt i Burns Creek og velsigna hennes venner med litt ekstra julemat.
Julemiddag
Til julemiddag hadde vi fått i donasjon ein haug med forskjellig kjøtt, biff, kylling og pølser, samt de lokales favoritt: revfisk. Vi hadde og gått til innkjøp av all slags rotgrønnsaker og frukt på ein donasjon vi hadde fått fra Norge. Alle jobba og sto på for at julemiddagen skulle være ein suksess, og eg skulle stå for min spesialitet: potetmos. Med søtpoteter, melk og smør blei det bra greier! Et festmåltid på Salomonøyene betyr mest mulig variasjon på tallerkenen, og det klarte vi bra! Personlig hoppa eg over fisken og tok minimalt med ris, men maten var god og vi koste oss alle sammen!
Julespill
Naomi hadde ein genial ide om å lage skuespill over julefortellingen. Det tok litt innsats i forkant å få gjengen samla og engasjert, men på julekvelden var alle veldig ivrige og glade for å delta. Det var fleire deltagere enn tilskuere, for å sei det sånn. Eg var engelen Gabriel og måtte få sufflert linjene mine fra sidelinjen. Innimellom de forskjellige segmentene hadde vi allsang med forskjellige julesanger. Det blei ein stor suksess og veldig gøy for alle sammen.
Julegaver
Naomi sin bagasje hadde ein del overvekt fra Danmark. Det var ein liten utfordring for oss å komme fram til Salomonøyene. Og grunnen til det var at ho hadde med seg allslags presanger! Ikkje bare har eg nytt godt av det mens vi har vært her, for Naomi drar fram lakris til meg i all slags tider og stunder. Men på juleaften hadde ho laga et lite lass av gaver som ho pakka inn av ting ho hadde tatt med heimefra og delvis fra egen garderobe. Basen hadde og satt istand ein liten julegave til alle og det blei stor begeistring. Eg fekk mitt største ønske oppflyt – meir lakris – og mange blei veldig glade for oppmerksomheten.
Julegris
Heilt siden i fjor har eg sagt at vi skal spise gris til julemiddag på Salomonøyene. Den eventen blei satt til første juledag, og det blei ein full dags event. Eg liker å ta det litt med ro på julemorgenen, men skulle vi spise gris til middag så måtte det gjøres på morgenen. Det viste seg at ingen på basen var heilt stødig på slakt av gris, og eg blei satt som ansvarlig, sjøl om eg aldri har slakta nåke før. Vi tok det sammen, eg og et par gutter som har sett på slakting mange ganger. Vi endte opp med å gjøre ein god jobb, og etter halvannen time var grisen klar til å settes i ovnen. På slutten av dagen sa Mark at dette var den beste grisen de har hatt fra basen de siste 7 årene!
Juleeventyr
Trehjulsmotorsykkelen vi har fått på basen har blitt ein liten sensasjon i lokalsamfunnet. Før eg kom var det ingen som kjørte den, for ingen visste kordan man skulle kjøre ein motorsykkel. Men siden eg kom har vi brukt den fleire ganger, og over alt vi drar får vi store smil og gledesrop. På første juledag tok vi turen til ein lokal butikk sammen med ein gjeng unger for å kjøpe is til 1 krone. På veien heim lata eg som at motorsykkelen ikkje starta og vi trengte hjelp av ungene til å skubbe oss i gang. Det gjorde guttene med glede, og vi brøyt ned et par steder ekstra. Vi var nok litt av et syn, meg og Naomi på vår trehjulsmotorsykkel med tre lokale guttunger som skubbstarta oss i gang midt på veien. Men de hadde litt av ein fortelling å fortelle når vi kom tilbake til basen 🙂
Nyttårsfeiring i Australia
På selveste nyttårsaften reiser eg, Naomi og Sammy til Australia på vei til Filippinene. Der møter vi Paul og bruker et par dager sammen. Dette blir Sammys første tur til Australia, og han er faktisk den første fra YWAM Solomons som har fått innvilga turistvisum til Australia! Det blir et skifte av gir og vi er alle veldig gira på å møte Vaka Hop’e, de fleste for første gang.
