Klare for avreise!

Det har vært travelt siden vi ankom Filippinene og nå er vi endelig klare til avreise mot Indonesia og Salomonøyene. Vi seiler snart heim! Å komme til dette punktet har ikkje vore lett. Vi har hatt plenty av utfordringer underveis og det har vore tider der eg har tvilt på om vi kommer oss avgårde i det heile tatt. Men i går hadde vi et stort gjennombrudd og nå gjør vi oss klare til å reise!

Forrige innlegg

Eg skreiv et heilt innlegg i forkant av sjøsettingen, men internettet var så dårlig at eg ikkje klarte å publisere det i tide. Plutselig reiste vi tilbake til båten og så var det full fart med forberedelser til sjøsetting. Eg anbefaler å lese det før du fortsetter med dette innlegget. Det viser litt av utfordringene vi har stått i så langt. Les her: Snart klare for sjøsetting!

Kort oppsummert så hadde vi et par store utfordringer med båten etter vi kom til Filippinene. Eine skottet var fullstendig oppspist og rottent av termitter, og motoren ville ikkje starte. Vi måtte bygge nytt skott og motoren endte opp hos ein mekaniker. Men det såg lyst ut til slutt og vi var klare til å sjøsette.

Sjøsetting

Vi var ikkje heilt klare, men klare nok til å sette båten på vannet. Vi gjorde det basically i revers fra i fjor; støtta opp skrogene med bambus og hadde 20 lokale fiskere til å hjelpe oss å skubbe kvart skrog ned til stranden der vi begynte å sette de sammen. Eg hadde tatt båten fra kvarandre i fjor, men aldri satt den sammen. Det tok litt tid å finne ut av ting, men det gjekk seg til. Vi bygde vår egen båt på Alorro stranden i løpet av tre dager. Det er slett ikkje verst! Båtbyggerene trengte to dager på å sette båten sammen, så eg er fornøyd med tre. Ein måned etter vi hadde ankommet Filippinene var båten på vannet!

Meir motorproblemer

Det tok ikkje lang tid før motoren gav oss meir problemer. Rett etter sjøsetting skulle eg starte motoren og fekk det ikkje til. Vi låg og duppa på anker over grunt rev og eg ville ut på dypere vann. Vi endte opp med å dra oss ut ved å bruke to anker og lettbåten. Til slutt klarte eg å få liv i motoren igjen, ved å bruke de originale tennpluggene, og planen var å ta båten ut på tur neste dag. Det gjorde vi, men etter bare 5 minutter sa motoren takk for seg. Full stopp. Vi var ute på dypere vann og strømmen førte oss ut til havs.

Trygg havn

Motoren var heilt død, så neste skritt var å rigge opp seil for å seile til trygg havn. Men innen seilene var ferdig rigga så døde vinden. Strømmen tok oss avgårde i ein knops fart. Heldigvis har vi kjøpt ein 2 hk motor for lettbåten vår i år, og vi kunne taue Vaka Hope til ein liten bukt der vi kunne kaste anker. Nå var eg passe lei av denne motoren og neste dag tok vi fri for å slappe av litt etter ein hektisk uke med sjøsetting. På slutten av dagen seilte vi tilbake til Alorro for å gjøre feilsøking

Er hjernen død?

Tidligere, når eg krangla med motoren på land, vurderte eg om det kunne være CDI enheten som var problemet. CDIen er datamaskinen til motoren, eller hjernen om du vil, som sender vitale signaler til mange deler. Denne gangen hadde eg på følelsen at det var problemet. Etter ein del research i servicemanualen til motoren vår feilsøkte eg CDIen og fekk tydelige indikasjoner på at den var død. Men i samtale med mekanikeren fra forrige gang så sa han at han tvilte på at det var problemet. Han kunne kanskje komme neste uke. Uansett, eg bestilte ny CDI, just in case.

Lei av å vente

Etter et par dager i Alorro var vi lei av å vente. Det var på tide å sette seil, uten motor. Det var meldt mye vind de neste dagene og vi satte seil til sørenden av øyen for å gjøre oss klare til å krysse til andre siden. Vinden var ikkje ideell, men det var vind! Vi kryssa mot andre siden i sterk vind, og fekk virkelig testa båt og mannskap. Alle gjorde ein fantastisk jobb og vi ankom til ankerplassen etter ein lang dag på ein våt båt. Du kan faktisk se reiseruten vår og den fremtidige reiseruten på share.garmin.com/G4A29. Vi har ein inreach satellitt tracker som oppdateres kvart 10. minutt.

Motoren virker!

I går, etter et par dager venting så ankom endelig den nye CDIen. Eg var veldig spent på om dette ville virke. For sjøl om eg var ganske sikker i teorien er det ikkje sikkert at det stemmer med virkeligheten. Eg er ingen mekaniker. Men når den nye enheten kom kobla eg den opp og vi prøvde å starte motoren. Den ville ikkje starte. Så vi pumpa inn bensin og prøvde igjen. Første kick – motoren starta! Den kjørte såå smooth! Som ein heilt ny motor. Alle problemene vi har hatt er fiksa med denne nye delen, og det er som ein mørk sky har forlatt oss. Nå er det ingenting som kan holde oss tilbake fra å dra avgårde til Indonesia!

Øyeblikket motoren starta blei fanga på film og bildet over er fra den. Paul hadde aldri hørt motoren kjøre så smooth og var forundra på om den virka i det heile tatt. Eg er sååå glad! Endelig er motoren tilbake og i god stand igjen. Vi filmer og dokumenterer heile prosessen av reisen vår, og målet er å legge ut episoder fra reisen på youtube. Min gode venn Maarten produserte den første episoden som ligger ute på youtube nå, og eg snakker med nåken venner i Kona som er interesserte i å produsere de fremtidige episodene. Stay tuned! I mellomtiden kan du se vår første episode, Getting Ready!

youtu.be/fRDLMNQd4IU

English EN Norwegian NO