Eg befinner meg nå i ein liten landsby sørvest på øyen Gizo i western province. Landsbyen er samla rundt ein stor åpen plass rundt kirken og samfunnshuset der ungene leker og foreldrene samles. De er kun ein utvida familie på 50 – 60 stk totalt, rett ved siden av sjøen og nært jungelen. Her har de alt de trenger – fisk fra havet og mat fra hagen. De fleste husene er tradisjonelle palmeblad-hus som bygges opp av kun bush material, pluss et par spiker. Ikkje fordi de ikkje har råd til å lage et skikkelig hus, men fordi de foretrekker det sånn. Det går ein vei gjennom landsbyen som går til Gizo by der det passerer ein bil eller to i timen.
Eg tror dette er det vakreste stedet eg har vært på i heile mitt liv. Eg nyter stedet i fulle drag og rundt kvart hjørne, kor enn eg snur meg, finner eg nye fantastiske bilder. Ein del prøver eg å fange med kameraet, men de fleste blir lagra i sjelen. Eg blir fylt av glede av å være her og på mange måter er det som ein ferie.
Misjon
Men vi er her faktisk på et oppdrag, ein misjon for å fremme evangeliet.
Kordan ser det ut? Landsbyen vi bor i er allerede kristne og de aller fleste går i kirken kvar søndag, og de mest dedikerte går til morgengudstjeneste tre ganger i uken. De har fellesskap for kvinner og menn kvar uke, i tillegg til opplegg for barna.
Så ka er poenget med å være her? Som kristne er vi kalt til å bygge opp kvarandre. Vi er alle deler av den samme kropp med Jesus Kristus som hodet. Her får vi være med å inspirere ungdom og voksne, og dele av våre liv og det vi har lært de siste tre månedene. Vi har opplegg og fellesskap med barna i denne lille landsbyen. Mest av alt ønsker vi å skinne Jesu glede og velsigne landsbyen. Forhåpentligvis får vi lov til å så et par frø som faller i god jord og kanskje finner vi ein fortapt sau på vår vei.
Kordan ser resten av outreachen ut? Vi tar det veldig på sparket her. Veldig lite er planlagt av oss, men vi er klare for det meste. Heile denne uken går med til å besøke de forskjellige landsbyene på denne siden av øyen. Denne uken er oppladning til morsdag og det er opplegg kvar dag for alle landsbyene som vi får være ein del av.
Vi har bare vært her i litt over ein uke, og det er fremdeles 6 uker igjen. Eg er spent på å se på kor vi ender opp med å gå, men eg føler meg trygg på at Gud er med oss kvart steg på veien.
Tilslutt et lite knippe bilder der eg prøver å fange kor vakkert dette stedet er. Det kan ikkje gjenskape dette stedet, men det gir iallefall et lite innblikk.
PS: Himmel på jord er umulig å finne, og sjøl om dette stedet er utrolig vakkert er det ikkje perfekt. Men vi får likevel nyte Guds skaperverk kor enn vi er, og det er som regel best når det er så naturlig som mulig. Her er det veldig naturlig og eg digger det 🙂