Når eg var her på basen i desember i fjor begynte regntiden for Salomonøyene. Eg bevitna et par spektakulære regnfall og vi hadde et par dager der vi måtte vasse gjennom ganske store pytter et par steder. Ryktet gjekk at når dtsen begynte i februar typisk var den verste regntiden, men når vi kom slutta det å regne! Dvs… Fram til første mars. For på den dagen åpna himmelen seg!
Det begynte som et kraftig regnvær på natten og utover morgentimene. Når regnet endelig slutta, ca midt på dagen, så var området temmelig vått med pytter overalt. Men då begynte plutselig vannet å komme som ein elv gjennom nabolaget. Eller, det var faktisk ein elv som kom. Rett gjennom området vårt. Elven som vanligvis går gjennom Burns Creek hadde blitt så stor at den ikkje klarte å holde unna lenger, og gjekk over sine bredder.
Utover dagen steig vannet på basen meir og meir, og halvparten av bygningene låg under vann. Bush kjøkkenet var det første som gjekk under, men heldigvis hadde de hogd ved nok til å fullføre middagen. Deretter gjekk spisesalen under vann, men det stoppa ikkje oss fra å bruke bygningen til formålet. Middagen blei servert som vanlig og folk samla seg på kjøkkenet. Nåken valgte å bruke stolene som holdt seg over vannivået, mens andre valgte å nyte middagen ute i det nye svømmebassenget vårt.
Det var ein fantastisk kjekk dag for meg som i utgangspunktet er veldig glad i å bade. Badeshortsen var på heile dagen og aktiviteter gjekk som vanlig. Der fotballbanen låg spilte vi et slag improvisert vannfotball og deretter vannrugby. Vi hadde og ein runde rundt i nabolaget, og ting såg ut til å gå som vanlig. Det er ikkje uhørt i Burns Creek at det forekommer oversvømmelser, og samtalen gjekk mest i kor upraktisk det var når det skjedde.
Nå, et par dager seinere har mesteparten av vannet forsvunnet ned i bakken. Alt som er igjen er gode minner fra dagen det gjekk an å svømme og padle rundt ute på gårdsplassen, samt et tjukt lag med gjørme.
