Bildet over beskriver overraskende bra kordan mitt liv har sett ut den siste måneden. Eg har bodd ombord seilbåten til Stephen og Kerry Neander som heiter, passende nok, “Thankfulness”. Vi har seila over 600 nautiske mil fra Kroatia til Hellas, på vei til Tyrkia. På trass av at verden har havna heilt på hodet den siste tiden, har livet mitt vært veldig enkelt. Livet på sjøen, i vind og vær, seilende fra havn til havn med ett mål for øye – å komme fram. Og eg er så takknemlig for denne sesongen ombord, for det har gitt meg verdifullt perspektiv for seilbåtprosjektet til Salomonøyene.
Forberedelse
Man må lære å krabbe før man kan gå, og gå før man kan løpe. På samme måte er det viktig for meg å få erfaring på sjøen før vi setter avgårde på ein lang overfart fra Filippinene til Indonesia. Før eg kom hit har eg bare vore på dagsseilaser og det har for det meste bare vore gøy og korte turer. Nå har vi dager på over 10 timer til rors, og eg får virkelig kjenne på kroppen kordan det føles å ha lange dager på havet. Før eg kom hit var 50 nautiske mil kun et teoretisk tall, men nå ser eg realiteten av ka den avstanden betyr. Før såg eg på ventedager som et lite problem, men nå innser eg at det er vanskelig for et menneske å være stille i dagesvis mens man venter på været. Før trodde eg at kuling ikkje var så ille, men nå har eg fått kjent på kroppen kordan det føles når vinden og sjøen bygger opp mot kuling styrke, og kor liten man er i den store sammenhengen i ein seilbåt. Når vi tilslutt møtte kulingen og de medfølgende 2m dønningene valgte vi å snu og søke trygg havn.
Å seile i Adriaterhavet i februar og mars viser seg å være vanskeligere enn først antatt. Kanskje det er ein grunn for at vi som regel er den eineste seilbåten på sjøen? Vind og vær er veldig uforutsigbart, og det har vore sterke vinder som har ført oss inn i marinaer for tilflukt meir enn ein gang. Temperaturene er ikkje så mye å skryte av, og eg går som regel i ull fra topp til tå under seiledressen min. Eg er veldig glad for at eg tok med meg såpass mye ull, for det har virkelig vore nødvendig. Men til syvende og sist får eg akkurat det eg ba om. M¨ålet for turen var å få erfaring på sjøen, og eg ønska meg vanskelige forhold for å få mest mulig variert seileerfaring. Det har eg virkelig fått og eg er knallfornøyd med kordan dette har blitt!
Båten vår
Nå som eg bor ombord i ein seilbåt går tankene ofte over til kordan det vil være å bo i vår seilbåt, og ikkje minst kordan den vil være å seile. Tidligere har eg nevnt at båten vår har ein meir moderne rigg enn det som er på alle bildene. Båten vår er oppgradert til Tiki 31 sin rigg, som blir kategorisert som ein gaff-rigga skonnert. Seilene er av Wharram sitt vingeseil design, som betyr at de tres ned over masten, og de har ein laus bom som kan tas av etter behov. For å slukke min egen nysgjerrighet, og kanskje din og, så har eg laga ein skisse av kordan den vil se ut som du kan se under 🙂
Eg er prosjektleder for seilbåtprosjektet og ansvarlig for at båten kommer seg fra Filippinene til Salomonøyene. Nå som eg bor på ein båt og bruker utstyr kvar dag har eg har begynt å lage ein liste over alt vi trenger ombord og alt som må gjøres før avgang. Målet er at båten vår skal være så enkel som mulig, men når man skal krysse et hav er det mye som skal på plass. Kart og kompass må til, vi må ha VHF, Indonesia krever AIS, vi må installere alt elektrisk og selvfølgelig alt av sikkerhetsutstyr som kreves for ein overfart og transit mellom land. Listen vokser og eg jobber med å få til det logistiske for å få alt på plass i Filippinene
Planer videre
Eg har 9 dager igjen på denne båten før eg tar ein kort pause i Norge og deltar i dåpen til min nybakte niese. Turen heim passer tilfeldigvis med den nasjonale lederkonferansen til UiO, så eg får nåken dager der med input og møte med gode venner. Mot slutten av Mars skal eg til havs nok ein gang, men denne gangen med seilskuten Elida V! Eg skal være mannskap på overfarten fra Gran Canaria til Malaga i Spania. Det vil bli verdifull erfaring med passasje til havs og over natt. Gleder meg til det!
Mesteparten av april blir eg i Norge og vil jobbe med å utruste båten vår på best mulig måte og ta påskeferie på hytten på fjellet. I mai/juni er planen å reise til Hawaii for å forberede turen med YWAM Ships Kona. Om alt klaffer så håper eg å reise til Salomonøyene i august og videre til Filippinene i september sammen med to lokale YWAMere fra Salomonøyene.
Tusen takk for alle som er med å støtter meg som misjonær i Ungdom i Oppdrag! Det er litt sprøtt å tenke på, men uten dåkas støtte så ville mitt liv sett veldig annerledes ut og dette seilbåtprosjektet for Salomonøyene ville ikkje eksistert. Eg er sykt glad for det livet eg har, og veldig spent på fortsettelsen av dette prosjektet. Dette er nok desidert mitt livs største eventyr!
