Et nytt tidsperspektiv

Når folk spør meg om når eg skal reise tilbake til Salomonøyene svarer eg alltid: «August i fjor». Det var då eg skulle reist, og siden den tid har eg alltid hatt ein veldig kort tidshorisont på når eg skulle dra. Eg var alltid optimistisk på at dørene til Salomonøyene skulle åpne seg og at eg skulle reise om ein måned eller to. Vel… Etter et halvt år med å vente ein måned eller to begynner det å bli litt slitsomt, og nå i Februar har fleire ting skjedd som har utvida mitt tidsperspektiv. Nå er ikkje lenger målet å reise til Salomonøyene om ein måned eller to, men kanskje innen året er omme? La meg fortelle:

Båtprosjektet

Som du leste i forrige måned har vi laga planer om å bygge ein seilbåt på Salomonøyene. Den siste måneden har disse planene utvikla seg og utvida seg, og nå er målet å i tillegg kjøpe ein seilbåt til Salomonøyene! Det høres kanskje litt sprøtt ut, og eg er ikkje uenig! Men vi har komt langt i samtalene med selger og vi har ein kaptein fra New Zealand som gjør seg klar for å ta overfarten for båten i begynnelsen av 2022. Nå trenger vi bare å samle inn i overkant av 500 000 kr…

Hehe. Don’t worry, eg forventer ikkje at mine følgere på nyhetsbrevet skal punge ut så mye penger. Eg jobber med å sette opp ein stor fundraiser med Wharram Designs, og håper å kunne mobilisere seilersamfunnet rundt i verden. I tillegg har eg oppretta ein ny norsk forening som kan samle inn penger her i Norge. Foreningen heiter nåke så originalt som «YWAM Solomons Support», og bankkontoen er snart klar om du vil donere penger til dette prosjektet og fremtidige prosjekt 🙂 Sjekk ut info på siden STØTTE.

Kjærligheten blomstrer

Lurer du på kordan det går med kjærlighetslivet mitt? Ikkje det? Litt? Okay, here it comes: På selveste valentinsdagen fekk eg meg kjæreste! Whohoo! Eg er hodestups forelska i denne jenta, men før eg i det heile tatt spurte om ho ville være kjæresten min måtte eg ta et par grep i mitt eget liv. Eg kunne ikkje starte et kjærlighetsforhold om eg hadde tenkt å reise til Salomonøyene om ein måned eller to… Så når båtprosjektet plutselig fekk ein tidshorisont mot slutten av året, og myndighetene på Salomonøyene ikkje ser ut til å åpne flytrafikken før mot slutten av året bestemte eg meg for å bli i Norge til iallefall slutten av året.

Det føles enormt befriende å kunne senke skuldrene og plante føttene litt meir på jorden her i Norge. Heile tiden mens eg har jobba her med YWAM i Ålesund har eg ikkje kunne tatt nåke meir ansvar enn at eg kunne reise på kort varsel. Og det har vore veldig slitsomt å ha et så kort tidsperspektiv med så mye usikkerhet. Så når eg endelig bestemte meg for å bli i Norge ein stund til var det ein stor lettelse for meg. For ikkje å snakke om at eg går på rosa skyer av kjærlighet… Life is good! Kjæresten min heiter Kamilla og ho studerer elektroingeniør her i Ålesund samtidig som ho er deltidsstab på basen i School of Worship. Ho har vore i YWAM i Montana tidligere, både som DTS student, SBS student og som stab under Music Department med et utadretta musikkarbeid i området.

YWAM Ålesund

Det er meir enn nok arbeid i Ålesund til å holde meg gående. Eg kom i ein veldig spennende tid der YWAM Ålesund nettopp hadde overtatt det gamle bedehuset til Indremisjonen i Ålesund, aka. Johanneskatedralen. Dette er ein veldig stor og ærverdig bygning i midten av byen, og vår oppgave er å ta vare på og utvikle dette bygget. Min stillingsbeskrivelse her er «byggutvikling», og då spesielt med tanke på katedralen. I tillegg har eg vore stab i Outdoor DTS siden Januar der eg er med på turer og støtter opp de 15 studentene som går det sporet. Eg har og vore med å spilt i de aller fleste lovsangssett siden eg kom til basen, og for det meste på cajon.

Byggutviklingen er i et veldig spennende stadie akkurat nå. Når eg kom trodde vi at vi nesten var ferdig å pusse opp de gamle butikklokalene på gateplan der YWAM Medical Ships Norge sitt nye rekrutteringskontor skal være. Eg fekk i oppgave å ta over det byggetekniske og sjekke opp i regler og krav fra arbeidstilsynet og planlegge ventilasjon og elektrisitet. Siden då har det gått mye baklengs, spesielt når vi fant ut at vi måtte brannsikre heile etasjen. Nå er vi akkurat ferdig å brannsikre den første delen og vi har nettopp kjøpt inn materiell til å utarbeide det elektriske anlegget og vi har signert kontrakt for ventilasjonsarbeidet. I tillegg har vi og begynt å planlegge kordan vi skal takle oppussingen av fasaden og innvendig i storsalen og alle siderommene. Her må vi søke om midler fra kulturminnefondet og vi har begynt ein dialog med eksperter innenfor området.

Takk!

Eg begynner å se verdien av at eg blir i Ålesund ein stund til. Arbeidet vi gjør her er enormt viktig, og at eg som ein nordmann har mulighet til å jobbe med dette på fulltid er veldig bra for progresjonen i prosjektet. Eg vil benytte anledningen til å takke alle mine støttespillere som har fortsatt å støtte min tjeneste som misjonær sjøl om misjonsmarken har flytta seg til Norge i denne sesongen. Tusen takk til alle som følger meg, heier på meg, ber for meg og som støtter meg økonomisk! Det betyr mye for meg!