Det var et vemodig farvel denne gangen. Vi hadde flere kvelder på rad der venner ville ta farvel med et felles måltid. Egentlig hadde vi ikke lyst til å reise, for denne gangen kjenner vi noe vi aldri har kjent før i vårt gifte liv: vi føler oss hjemme. Men vi sier ikke farvel – bare på gjensyn! Allerede i januar neste år har vi planer om å komme tilbake.
Det har vært en svært god sesong. For første gang føler vi at vi trives, ikke bare overlever. Mye av det skyldes at vi har bodd for oss selv, et stykke unna basen. Vi har hatt et hjem, og vi har trivdes veldig godt med det. Naomi har særlig likt å kunne lage mat med ferske råvarer fra det lokale markedet, og vi har begge satt pris på å finne vår egen rytme og rutine i hverdagen.
Jeg (Eivind) har hatt fokus på bibelengasjement denne gangen, og det har vært enormt givende å se frukten av eget arbeid. Vi har holdt to bibelworkshops, og vi hjelper nå andre organisasjoner med å ta i bruk Roviana-bibelen. Et program kalt Bible Literacy Training har startet opp i fem landsbyer i lagunen med mål om å lære folk å lese ved å bruke det lokale språket. Teksten de lærer å lese fra, er den eneste skriftlige kilden på språket som finnes: bibelen. Hadde jeg ikke bestilt disse nye testamentene, hadde ikke programmet kunnet starte.
Naomi har vært høyt og lavt og besøkt mange mennesker, både nær og fjern. Hun har mange venner i Munda som hun støtter på ulike måter, og flere venner spredt rundt i de forskjellige landsbyene. Denne gangen reiste hun for å besøke og oppmuntre tidligere DTS-studenter i flere avsidesliggende landsbyer – både på egenhånd og sammen med andre. Hun har også besøkt sykehuset jevnlig og vært med å be for mennesker i vanskelige situasjoner.
Jeg fikk startet en mannegruppe i vår lokale kirke – noe jeg lenge har ønsket å gjøre – og det ble en stor suksess! Vi samlet jevnlig 6–8 menn hver mandag for å diskutere temaer som er relevante for menn på Salomonøyene, etter et opplegg jeg selv hadde laget. Vi snakket blant annet om det å lede familien sin og om å håndtere sinne. Hver mandag serverte vi kake og kaffe, som enten jeg eller Naomi hadde bakt. Jeg begynte å kalle disse mandagsmøtene for kakefellesskapet!
Det var en stor velsignelse å få besøk fra YWAM Ålesund. Vi hjalp dem med deres outreach og sendte dem ut til tre ulike landsbyer. De hjalp også oss: Naomi gjennomførte programmet Days for Girls på to lokale videregående skoler sammen med teamet. Jentene fikk undervisning om menstruasjon og mottok hjemmelagde menstruasjonskits laget i New Zealand. Jeg og guttene på teamet laget vår egen variant av programmet, der vi samlet en gruppe gutter og underviste om farene ved pornografi. Dette er noe Naomi og jeg lenge har ønsket å få til, og endelig falt alle brikkene på plass.
Vi er så takknemlige for den sesongen vi nå har lagt bak oss. Det er et vitnesbyrd om at det lønner seg å være tålmodig og trofast mot det Gud kaller oss til. I denne perioden har vi sett en kulminasjon av årevis med arbeid og relasjoner – som nå har ført oss dit vi er i dag. Vi er oppmuntret og gleder oss allerede til neste år, når vi kommer tilbake.
