Det er over! Etter 3 måneder ombord seilbåten Mandolin har vi endelig flytta til fast grunn. Vi har seila 1000 sjømil på kryss og tvers av Fiji og besøkt mange forskjellige steder. Vi har holdt BELT seminarer i Savusavu og meir nylig i Qeleni, og vi har hjulpe til legeskipet YWAM Koha oppe i området rundt Kavewa. Ikkje minst har eg, Billy og Sammy fått masse verdifull seileerfaring, nåke vi fekk satt på prøve under vår siste seilas som eg vil skrive om under. Billy og Sammy har over disse 3 månedene blitt ekte salte sjømenn.
Mandolin og Seahawk sammen
Yachts for Life har to seilbåter, Mandolin på 33 fot og Seahawk på 53 fot. De har to båter for å kunne nå ut til fleire områder i Fiji samtidig, men denne gangen hadde vi fått ein sterk fornemmelse av at vi skulle seile SAMMEN over den siste måneden. Vi i Mandolin seilte tilbake til Savusavu for å møte opp med resten av teamet, og ein liten uke seinere satte vi seil mot landsbyen Qeleni på øya Taveuni og naboøyen Qamea. Vi var 12 personer fordelt på de to båtene fra 7 forskjellige nasjoner. Når vi kom frem delte vi oss opp i to team som skulle være ein uke på kvar sin øy og jobbe i landsbyene.
Landsbylivet i Qeleni
Vi var invitert til Qeleni for å holde BELT seminar i landsbyen. Eg har bodd i fleire landsbyer i Melanesia over de siste 5 årene, men aldri før har eg mottatt gjestfrihet på et så høyt nivå som i Qeleni (les: Geleni). Det var tre forskjellige grupper fra kirken som lagde mat til oss, og kvar av de prøvde å overgå kvarandre. Eg kan trygt sei at eg la på meg et par kilo over den uken. Vi følte oss heime i Qeleni, om enn litt bortskjemte.
I tillegg til å spise fekk vi være med å jobbe i community garden (les: plantasje) der alle i landsbyen er med å bidra ein gang i måneden for å vokse taro som selges og der pengene blir brukt i forskjellige prosjekt rundt i landsbyen. Dette er ekte community development og eg er så glad for at eg fekk være vitne til et så bra prosjekt.
Mot slutten av uken dro vi ut på eventyr der vi fulgte elveløpet oppover. Lite visste vi ka som venta, men vi endte opp i ein perfekt badekulp med ein liten foss og liten klippe vi kunne hoppe fra. Ryktet gjekk og neste dag ville de to gråhåra være med på eventyr. Vi fekk med oss nåken barn fra landsbyen som var ivrige på å vise oss rundt. Dette kunne fort vore ein turistattraksjon, men det var det ikkje. Det var bare de lokales basseng som vi var heldige nok til å få bruke.
Den siste seilasen
Etter ein uke i Qeleni og Qamea var det på tide å peke nesen heimover. Dette var den lengste seilasen vi hadde, og på den første strekningen til Makogai måtte vi seile over natten. Eg fekk tilsammen 2 timer søvn den natten, men allikevel var det ein av mine beste seilaser og noe eg absolutt vil gjøre igjen! Det var veldig spesielt å være aleine på havet med bare stjerner og måneskinn til selskap. Litt før kl 4 såg eg ein meteoritt brenne opp i atmosfæren og eg tenkte på kor heldig eg er som kan være her.
Neste dag hadde vi planlagt ein rolig seilas ned til den gamle hovedstaden på Fiji for litt sightseeing, men i motsetning til mange andre steder hadde vi ikkje telefondekning på Makogai og vi fekk ikkje med oss den nyeste værmeldingen. Det skulle vise seg å komme et værskifte akkurat i det vi satte seil på den åpne strekningen og vi blei truffe hardt med vind og bølger. Seilene måtte ned og reves mens vi brukte motoren for å peke inn i vinden. Eg og Naomi (fra Danmark) var framme og jobba med forseilet mens vi fekk bølger inn over oss og blei søkkvåte. Men vannet var varmt, vi var sikra til båten med livliner og det var mest bare gøy. Eg sa til henne «tenk om dette hadde vært i nordsjøen», det hadde nok vært ein annerledes historie.
Nåke skjedde på denne seilasen. Vi var i de verste forholdene vi har opplevd her i Fiji, med vind opp i stiv kuling og medfølgende bølger. Alle seilene var minimert til minst mulig areal, og bølgene slo inn over oss konstant. Men allikevel var vi alle enige om at dette var vår beste seilas. Alt vi har lært over de siste måndene blei satt på prøve og vi opplevde at vi kunne takle det og ha full kontroll! Billy sa til meg seinere at han ikkje var sikker på om seiling var gøy før denne seilasen, og når han satt til rors kosa han seg så mye at han ikkje ville gi den fra seg. Han skjønte kordan båten ville seiles, og jobba i harmoni med naturkreftene.
Neste stopp: Salomonøyene
Vi kan trygt sei at oppholdet vårt i Fiji har vore ein stor suksess! Eg var usikker i begynnelsen om nesten 4 måneder ville være for lenge, men vi er alle enige om at det var akkurat lang nok tid. Neste uke går reisen videre til SALOMONØYENE! Endelig, etter over 2 år skal eg tilbake. Denne gangen blir det bare et kort besøk på to uker, men et veldig viktig og strategisk besøk. Vi får endelig møtes i person og legge planer for seilbåten vår og hvordan 2023 vil se ut.
Etter Salomonøyene går faktisk turen tilbake til Hawaii der eg skal være i bare 1 måned. Igjen tror eg dette er et viktig og strategisk besøk av mange grunner. Eg vil fortsette samarbeidet med YWAM Ships Kona og legge planer for kordan vi kan jobbe sammen i 2023 og videre. Ikkje minst har eg blitt invitert til å undervise i samfunnsutvikling hos Primary Health Care school på UofN. Det er ein stor ære for meg å bli invitert til å undervise i et tema som eg brenner sånn for, og kanskje dette kan åpne ein ny dør for meg som underviser?
Stay tuned!
