Det var den gangen då vi var i landsbyen Oibola i Langalanga lagunen på øyen Malaita at det skjedde. Etter vi hadde vært der i nåken dager bestemte stammen seg for å ta oss ordentlig godt i mot. Lite visste vi om ka som kom til å skje, men vi fekk beskjed om å gå til ein plass og eg fekk det ærefulle oppdraget å gi ein fredsgave til stammen – de tradisjonelle skjellpengene.
I det vi kommer til plassen hopper det ut fleire halvnakne krigere ikledd tradisjonelle bastskjørt, malt i krigsmaling, med stokker og spyd. Det fleste var små unger, mens et par av de var voksne. De springer rundt og truer i et uforståelig språk. Eg ser rundt til min oversetter og spør om det er nå eg skal gi fredsgaven. Med hans bekreftelse tar eg frem gaven og utrekker den mot han som såg ut som høvdingen. “Vi er fra Ungdom i Oppdrag og vi kommer for å gi dåke reint vann.” Høvdingen roper ut i glede, kaster fra seg spydet og tar oss godt imot.
Vi blei ført videre inn på ein plass de hadde gjort klar for oss i ein prosesjon ført an av et tradisjonelt bambusband. De var òg ikledd tradisjonelle bastskjørt og mens nåken spilte fløyter gjekk andre og dansa med stokker og symboler av haner. Mens de spilte melodien, gjekk alle og trampa i takt med rytmeinstrument på føttene mens vi bevegde oss fremover. Mange var barfot og eg var imponert over kordan de kunne trampe så hardt ned i den harde og skarpe korallen.
Vi kom inn på ein plass der mange fleire mennesker var samla. Vi blei bedt om å sette oss i stolene på enden av plassen for å se på et show med to sanger av bambusbandet og dansegruppen. Etterpå blei vi ført til eine siden der mange damer satt i bastskjørt og laga skjellpenger. Denne landsbyen er ein av de som fortsatt lager skjellpenger på Salomonøyene, og vi skulle få ein demonstrasjon av kordan de blir laga.
Prosessen for å lage skjellpenger
Det er forskjellige typer skjell som gir forskjellige farger for mønster i skjellpengene og som er verdt forskjellig basert på kor sjeldne skjellene er. Først banker de ut passende biter av skjellet med på ein stein. Deretter banker de av hjørnene for å gjøre bitene så runde som mulig. Så kommer boret for å lage hull i skjellet. Det tidligere tradisjonelle bueboret har blitt bytta ut mot et manuelt bor med et metallbit, nåke som gjør prosessen enklere. Etter skjellene har fått hull putter de alle de like bitene på ein streng for å bli pussa på ein planke for å bli runde. Tilslutt samler de alle de forskjellige runde og pussa bitene for å lage det ferdige produktet. Enten de tradisjonelle remsene med skjellpenger eller smykker til pynt.
Vi får så se det ferdige produktet. De tradisjonelle remsene med skjellpenger blir brukt som gaver i bryllupsseremonier og som oppgjør i stammekonflikter. De har forskjellige lengder som avgjør kor mye de er verdt. Disse kan kjøpes på de lokale markedene, men det er og vanlig at de sirkuleres innad i familien. Ellers er det og veldig vanlig å lage smykker av skjellpenger. Det kan enten være enkle armbånd og halskjeder, eller så kan det være intrikate mønster og funksjoner for bruk i f.eks bryllupsseremonier, nåke som blei vist til oss.
Tilslutt fekk vi ein demonstrasjon av kordan de tradisjonelt lager maten Kwa fra mangrovefruktene. De bruker ein trekjele for å koke maten oppi med varme steiner fra bålet. Deretter putter de oppi fisk og kokosnøttmelk og koker det heile sammen. Det smakte heilt nydelig og er faktisk ein av mine favoritter fra Salomonøyene.
Se filmen!
Denne historien er godt dokumentert, og eg har faktisk laga ein film som viser alt sammen. Det var ein heilt fantastisk opplevelse å bli så godt motatt i ein landsby. Etter de forstod at vi ville hjelpe de med reint drikkevann så ville de vise sin takknemlighet på den beste måten de kunne. Det er tydelig at det ikkje er første gang de har gjort dette, men forrige gang de gjorde det i sin egen landsby var to år tidligere for ein Australiensk delegasjon som var på dagsbesøk. Denne gangen gjorde de det på eget initiativ og som ein rein takk. Dette er et minne eg kommer til å skatte i årene fremover.
Q&A
Q: Er det vanlig for de å gå i sånne klær?
A: Nei, de går vanligvis i vanlige klær. Men for denne seremonien ville de gjøre det så tradisjonelt som mulig.
Q: Var det ekte våpen krigerne brukte?
A: Nei, dessverre, det var bare pinner og bambus, laga for å true men ikkje skade.
Q: Ka gjør hanen de går og vifter med?
A: Dette spørsmålet lurte eg og på, og eg har funnet ut at det er et kristent symbol som symboliserer tilgivelsen fra Jesus og ein ny morgen. Denne landsbyen er katolsk og er flinkere til å bruke symboler enn oss nordmenn.
Q: Sitter damene vanligvis på rekke når de lager skjellpenger?
A: Nei, dette var kun for å demonstrere alle prosessene samtidig. Vanligvis gjør de forskjellige medlemmene av husholdet forskjellige oppgaver ein om gangen. Nåken oppgaver er forbeholdt mennene, mens andre er det damene som gjør.
Q: Kor mye er skjellpenger verdt?
A: Skjellpenger er nesten som ein valuta som er kobla opp mot Solomon dollar. Det er alment kjent kor mye de er verdt til ein kvar tid, sjøl om eg er litt usikker på systemet bak. Ein typisk remse med skjellpenger som gis i seremonier er verdt ca 1000 norske kroner. Det er vanlig å gi mellom 10-20 sånne remser i bryllupsseremonier.
Q: Var du redd når krigerene kom og angreip?
A: Eg var klar over at det kom til å skje, men spesielt høvdingens bror var så intens at eg blei litt skremt. Bra jobba!