Det er ganske utrolig kor mye som har skjedd den siste måneden. Eg hadde akkurat eg et kort pit stop på Salomonøyene på vei til Fiji. Igjen var det bare ein kort tur, men veldig viktig og strategisk for seilevisjonen. Det var de siste to ukene for DTSen hos YWAM Solomons, og eg fekk dele om reisen vår med VAKA HOP’E på Filippinene og fremtiden for seilbåten her på Salomonøyene. Fleire av studentene var veldig gira på dette og ønsker å være med på visjonen. Så når vi endelig kommer fram med båten om ett års tid så vil vi allerede ha et team på plass. Zach er med meg på denne reisen og vi gjorde et godt førsteinntrykk når vi lagde lapskaus til alle 70 menneskene på basen!
School of Navigation and Seamanship
Eg har akkurat komt fram til Fiji der vi i neste uke begynner School of Navigation and Seamanship (SONS). Eg er med som stab og skipper ombord Mandolin, den samme båten eg seila med her i fjor, samtidig som eg og vil være med som student. I fjor begynte eg på Day Skipper teori materialet, men eg tok ikkje eksamen og eg har heller ikkje akkreditert SONS skolen under University of the Nations. Så nå får eg gjort alt dette, og samtidig begynne på Yachtmaster teorien og forberedelser for å ta kapeinseksamen seinere i år.
Tilbake til termittene
Slutten av forrige nyhetsbrev endte på ein klippehenger. Ka skjer videre nå som båten er infisert med termitter? Eg har bare dårlige assosiasjoner med begrepet termitter og har inntrykk av at de ødelegger alt av treverk relativt kjapt. Men etter ein del research fant eg at vi har såkalte tørrved termitter som bruker 5 år på å etablere ein skikkelig koloni. Så forhåpentligvis har de ikkje klart å komme til det punktet ennå, sjøl om de nok har vore på båten et par år allerede.
Eg og Zach hadde ein uke ekstra i Filippinene, så vi reiste tilbake til båten vepna med insektsgiften fipronil. Vi gjekk over alle trepanel og merka der det var hult, drilla et hull og injiserte giften med ein sprøyte. Det var fleire plasser enn eg først antok, men ingen tegn til skade i skroget, nåke som er gode nyheter. Plassen eg hadde først oppdaga dekka vi med maritim epoxy. Vi fekk god hjelp av et par lokale som bor i landsbyen og som vil passe på båten vår mens vi er vekke.
Tilbake til Fiji
Eg er utrolig gira på dette nye kapittelet her på Fiji. Ikkje bare får eg lære meir om seiling, men ennå viktigere får eg lære å lære bort seiling til andre. Vi er tilsammen 10 studenter, 5 fra Melanesia og 5 fra vesten. Sammy fra Salomonøyene var med å seila her i fjor og han er tilbake i år for å ta denne skolen. Eg er super gira for å ha han med på laget denne sesongen. I tillegg er vi 4 stk fra vesten med et hjerte for Salomonøyene og seilevisjonen som kan bli viktig for veien videre. Vi begynner skolen på mandag og målet er å være så hands on og praktisk som mulig. Om alt går etter planen så får vi ganske så mange mil under kjølen når disse tre månendene er over!
